søndag 27. mars 2016

Dette er Casa Idylle





































Casa Idylle ligger i en idyllisk hage, bare 60 meter fra den beste stranden i Marbella, Her finnes det mange flotte restauranter bare få minutters gange fra bungalowen. Ca 200 meter til nærmeste supermarked, og apotek og bensinstasjom like i nærheten. Buss både til Marbella sentrum og Fuengirola.

Bungalowen inneholder stue, kjøkken med oppvaskmaskin, to soverom, bad, vaskeskap med vaskemaskin. Aircondition i stuen. Sovesofa i stuen for ekstra sengeplass, men huset passer best for 4 personer..

Vi er tilknyttet Box TV, og har de fleste norske tv-kanaler, flere engelske og franske, og også router, hvis noen vil benytte seg av internett. Alle programmer blir automatisk tatt opp og kan ses på et senere tidspunkt via catch-up.

Vi har en herlig terrasse, hvor man kan nyte solen, eller sitte i skygge under markisen.

I hagen er det utedusj som blir flittig brukt etter turen på stranden.

Bungalowen er fullt utrustet med det som trenges: kopper og kar, bestikk, kjøl/frys, sengetøy og håndklær. Det eneste du må ta med er badehåndkle til å ta med på stranden.


Fra stranden:









Fra terrassen:





 Fra hagen:




Klem fra Kirsten 




torsdag 11. februar 2016

Middagen i dag

Etter oppdatering av PC for over et halvt år siden, har jeg hatt problemer med å finne bildene mine. I dag har jeg strevd i flere timer med å klare å importere bildene, og omsider fikk jeg det til. Det er ikke så greit når man ikke kan så mye om alt dette her.

I dag hadde vi nydelig middag: fiskepinner og hjemmelaget pommes frites:


Siden jeg det siste året har både gluten- og laktoseintoleranse, og blir ofte syk, så er det ikke alltid like lett å finne rette ingrediensene. Jeg tåler ikke strøkavring, og derfor laget jeg vår egen: knuste tacochips. Pommes frites laget jeg med epledeler. Tilbehør: raspet gulrot me eple og laktosefri rømme. Helt nydelig.

                                                          Klem fra Kirsten

Tannlegeskrekk

Jeg har hele livet hatt tannlegeskrekk. Det startet på folkeskolen. Skoletannlegen på Våland skole i Stavanger var kjent for å være grusom. Hvis vi viste at vi var redde, så ble hun fryktelig sint. Og bedre ble det ikke av at hun hadde en sint liten puddel.  Jeg husker godt den ene gangen hun trakk to jeksler uten bedøvelse.

Dette har preget hele livet mitt når det gjelder tannlegebesøk. Det ble ikke bedre når jeg gikk til familietannlegen vår, han var hardhendt og det gjorde fryktelig vondt.

Jeg var nødt til å regulere tennene, og den eneste tannlegen som gjorde dette i Stavanger var tannlege Fugelli. Verdens skjønneste tannlege, og jeg var aldr redd hos ham. Kanskje kom det av at han fikk meg til å føle meg trygg, og det var ikke ofte behandlingen gjorde vondt. Og han var flink med oss barn.

Venninnen min var assistent hos tannlege Sørvaag, og jeg gikk til ham i mange år. Uansett hvor nervøs jeg var, så kunne jeg ikke sluntre unna. Han gjorde underverk med tannbehandlingen, og jeg vil påstå at han var den flinkeste tannlegen i Stavanger.

Da han sluttet, så ble det så som så med  tannlegebesøk, men jeg måtte jo, men var alltid like redd.

Jeg hadde som regel ikke hull, for tannlege Sørvaag hadde gjort en fantastisk jobb. Men det var tannrensen jeg var så redd for, det gjorde så vondt.

Det siste året hadde jeg planer om å gå til tannlegen i Marbella, men utsatte det. I vår tok jeg mot til meg og vi gikk innom tannlegen som mannen min brukte,  for å bestille tid, men det var stengt. Om natten fikk jeg problemer med hjertet, og vi måtte kontakte lege. Blodtrykket mitt var kjempehøyt, kun pga denne tannlegeskrekken min.

Nå har jeg omsider vært hos tannlegen. Jeg har fått betennelse i tannkjøttet, og måtte ha en omfattende behandling.

Første gang satt vi bare og snakket og tannlegen forklarte i detalj hva han skulle gjøre, og han lovet at jeg vile ikke kjenne noe. Jeg fikk skikkelig bedøvelse, og hadde tre behandlinger.

Jeg er fremdeles like nervøs for å oppsøke tannlegen, men det må jo gjøres.

                                                 Klem fra Kirsten


tirsdag 17. november 2015

En stor mann

Jeg sitter her og ser på et opptak av Elvis Presley. Tankene går tilbake til den tiden jeg jobbet på kontoret på Norsk Hotellhøgskole. Beste arbeidssted som fantes, og jeg jobbet der i 9 år.

Jeg jobbet sammen med bl.a. Jan Johnsen, inspektør, men også direktør på Sola Strand hotell. For en mann. En av de første dagene jeg jobbet der, så hadde jeg hørt på radioen at Elvis var død. Og da Jan kom inn døra, det første jeg sa var : Elvis er død, og han svarte, du og, har nettopp fått høre det fra kona.

Han druknet for flere år siden. Flere politikere var i utlandet, og da han skulle redde en av de andre, så druknet han selv. Han var en stor mann, som alltid sa hva han mente, ærlig og veldig respektert.

Det er alltid de beste som går bort. Jeg savner ham enda.:):):)

Klem fra Kirsten

torsdag 5. november 2015

Mine beste år i arbeidslivet

Da jeg valgte å skille meg fra mine barns far, pga psykisk terror, så var valget ganske enkelt. Jeg måtte ut i arbeidslivet, selv om barna mine var kun 1,5 og snaue 3 år. Den gang var det lett å få jobb. Etter flere år ved trygdekontoret, fikk jeg jobb på Norsk Hotellhøgskole. Dette var noe nytt, allsidig og utrolig gøy, og holdt til på høskolesenteret på Ullandhaug, bare fem minutter fra der jeg bodde.

Vi var ikke mange i administrasjonen, jeg var i full jobb, A'i i halv stilling og bibliotekar i halv stilling. Senere fikk vi bevilgning til enda en halv stilling. Min gode venninne Kirsten søkte og jeg sørget for at hun fikk jobben.

Å jobbe med rektor Aud Mork Knutsen og inspektør Jan Johnsen (innlegg om ham for ikke så lenge siden) var givende, morsomt og vi hadde stor respekt for rektor. Hun var et utrolig menneske, og hun var alltid så grei mot meg. Også når ungene kom innom så brydde hun seg. Det var 9 gode og lykkelige år.

Mine arbeidsoppgaver bestod av regnskap, lønningsutbetalinger, eksamensoppgaver og tilrettelegging av eksamen, ta meg av eksamensvaktene, innføring av karakterer og vitnemål, og også utsending av disse. absolutt ingen kjedelig jobb og svært givende.

Jeg ble kjent med så mange flotte og flinke mennesker. Jeg kan nevne Laurits Hansen, direktør Walter Sørli ved KNA hotellet, Eivind Hellstrøm, Lars Erik Undertun, og ikke minst Henning Stordal. Henning og forloveden  jobbet en sommer på båten som gikk mellom Stavanger og Rotterdam. Han kjøpe både parfyme til Kirsten og meg, og et hav med roser til hver av oss. Vi var ganske fnisete da vi forlot båten og passerte tollerne. Henning ble jo også Årets kjøkkensjef  flere år senere.

Men det er en person som jeg ble veldig glad i, Hans Jepsen. Han hadde vært med flere ganger i fjernsynskjøkkenet.

Han var foreleser hos oss, og som regel i to dager, så han spurte meg en gang om hva han kunne finne på om kvelden, det var så kjedelig å bare sitte på hotellrommet. Jamen, du kommer hjem til meg til middag , svarte jeg med en gang. Og hva serverer man til en som er spesialist på mat, det ble okse indrefilet med mye godt til. Og han lærte meg å lage den perfekte indrefilet. Vi koste oss med ungene mine og han var veldig opptatt av hva de likte. Bengt var jo helt datafrelst og forklarte og viste, og Monica hadde nettopp spilt hovedrollen i en film, Pias plan, så den så vi den kvelden. Etter den kvelden har Hans Jepsen hatt en stor plass i mitt hjerte.

Vi fikk være med på mange ting, avslutningsfester hvert halvår for studentene på Sola Strand hotell.

Turer med studentene, både innenlands og utenlands,, 3 ganger, og også til Tyskland og England.

Vi hadde så gøy også. Da det var polstreik, så kjørte Johnsen, Kirsten og jeg rundt til alle vinmonopolene for hamstring til hotellet.

Vi ble ofte bedt hjem til rektor på god mat, og hver sommer var vi i hytta til Jan på Snøde på kaffe og kaker. Det var en god og trivelig tone mellom oss alle.

I dag er alle borte, og jeg har en stor sorg inni meg.
Jan druknet i utlandet da han skulle redde en annen. For meg var han udødeligf,.
A'i og rektor døde i høy alder, og min kjære venninne, Kirsten, døde av kreft for noen år siden.

Så mange lykkelige år og øyeblikk, men allikevel sluttet jeg. Jeg fikk jobb på Statoil, med 50.000 kr mer i årslønn, som sjefssekretær. Å gå fra en jobb hvor jeg gjorde alt, til en jobb jeg ikke trivdes med etter en tid, ble for mye. Jeg ble mobbet av sjefen min, ble sykemeldt og senere uføretrygdet.

Det eneste gode med å ha vært ansatt i Statoil er at jeg fikk utbetalt en engangssum da jeg ble urføretrygdet, og i dag har jeg en god pensjon.

Jeg savner den gode tiden i mitt liv, så mange gode venner. Studentene som alltid kom innom for å snakke med meg. Jeg hjalp også noen av dem å skrive hovedoppgaven, bl.a. for Helmer Steinsvåg (han driver i dag Kronen Gård på Hana, Sandnes) og Jørgen Mjelva. Foruten den lille betalingen for arbeidet, fikk jeg også en nydelig blomsterbukett av dem. Rektor mente at dette var ikke helt etter reglene, men hun sa ikke mer.

Jeg ble verdsatt av både studenter, lærere, forelesere, styremedlemmer, rektor og inspektør. Jeg ville ikke vært den tiden foruten. Takk til dere alle for at dere brydde dere og viste det.

                                                          Klem fra Kirsten 

fredag 23. oktober 2015

Stor handledag

Vi skulle ta turen til La Canada sist mandag, men det var stengt - helligdag.

Så på tirsdag tok vi igjen turen, og vi fikk med oss:
1 torskemiddag
3 middager med kyllingbryst
1 middag med kyllinglår
2 middager med kalkunhamburgere
1 middag med entrecote
3 middager med koteletter - svin
1 middag med oksehaler til suppe
2 middager med kjøttdeig (okse/svin)

I tillegg glutenfrie produkter som spagetti, makaroni, mais, mykningsmiddel, 2 store pakker med tørkeruller og mye annet, som mye grønnsaker , vin, vann, 5 liters og 1,5 liters, etc så kom alt dette på ca. Kr. 1.600,-

Forskjellen på mat her i Spania og Norge er så utrolig stor. Vi sparer mye penger når vi er her.

                                                      Klem fra Kirsten