søndag 20. september 2015

SAVN

Det er så mange som jeg savner i livet mitt. De som har gått bort så altfor tidlig. Jeg føler at det gjør så vondt.

Min fantastiske far, Alf Reinertsen, døde fredfullt mens han sov. Bare 72 år. Vi visste ikke at det var så alvorlig, for ingen fortalte oss noe. Han lå på sykehuset i flere uker, men fant ingenting galt. Han døde om natten, dagen før han skulle reise til sammenkomst i Islandshesteforeningen. Han var valgt ut til æresmedlem ( noe han ikke visste om).

Min far og bror var med å starte Islandshesteforeningen.

Noen få år etter ble min bror,   Rolv Inge Reinertsen, drept i en bilulykke. Han var på vei fra gården sin på Evje, for å delta i tvillingdøtrene sin konfirmasjon. På Ålgård ble bilen hans truffet av en Rogaland Avis bil. To brødre var i bilen, og den ene ble også drept.

For 10 år siden valgte min sønn, Bengt Åge Øien, å forlate oss. Savnet etter ham er stort. Han valgte den vanskeligste utveien.

Jeg har også mistet to fantastiske venninner. Begge døde av kreft.

Kirsten hadde jeg jobbet med i en årrekke, flere år på Stavanger trygdekontor, og en del år på Norsk Hotellhøgskole. Dessuten bodde vi i samme blokk og hadde mye omgang. Vi hadde mye moro sammen, spesielt på kontoret og i forbindelse med avgangsfester. Våre døtre var også gode venninner.

Else jobbet jeg også med på Stavanger trygdekontor, og vi var også foreningsvenninner. Desverre så gikk det så altfor fort. Hun var en strålende og givende venninne og jeg savner hennes gode humør og glade vesen.

Min mor, Aina Reinertsen, gikk bort for 3 år siden, i en alder av 93 år. Hun levde et spennende liv, anerkjent kunstner, og hun mottok kunstnerlønn i flere år. Hun var et allsidig menneske, og malte både i olje, akvarell og ikke minst gyldenlær. Det som hun var mest kjent for, var alle de store biledvev som hun laget. De finnes nå rundt omkring i både banker, hoteller etc. og hun hadde utstillinger både i innland og utland. Vi var utrolig stolt av henne, og hun var med oss på mange ferier til Spania. Hun elsket å sitte på terrassen i bungalowen å lage skisser og også male.



                                                       Klem fra Kirsten



søndag 13. september 2015

Himmelsk middag

I dag besto middagen av: Entrecote, bernaisesaus, stekte poteter, stekte tomater og brokkoli.

De stekte potetene (med rosmarin og hvitløk) fant jeg på Sjuves oppskrift:


Helt himmelsk.



Det er vel ingen hemmelighet at jeg elsker både indrefilet og entrecote, og det er så viktig med godt tilbehør.

                                                     Klem fra Kirsten

lørdag 12. september 2015

En stor mann - Jan Johnsen

Jeg sitter her og ser på et opptak av Elvis Presley. Tankene går tilbake til den tiden jeg jobbet på kontoret på Norsk Hotellhøgskole. Beste arbeidssted som fantes, og jeg jobbet der i 9 år.

Jeg jobbet sammen med bl.a. Jan Johnsen, inspektør, men også direktør på Sola Strand hotell. For en mann. En av de første dagene jeg jobbet der, så hadde jeg hørt på radioen at Elvis var død. Og da Jan kom inn døra, det første jeg sa var : Elvis er død, og han svarte, du og, har nettopp fått høre det fra kona.

Han druknet for flere år siden. Flere politikere var i utlandet, og da han skulle redde en av de andre, så druknet han selv. Han var en stor mann, som alltid sa hva han mente, ærlig og veldig respektert.

Det er alltid de beste som går bort. Jeg savner ham enda.:):):)

Klem fra Kirsten

Krabbe og reker - favorittmat

Om nøyaktig 1 måned reiser vi igjen til Casa Idylle i Marbella. Som vanlig så blir det mye reker og krabbe gjennom sommeren, og i dag hadde vi en strålende dag på vår innglasserte terrasse, og menyen ser dere her:





Og selvfølgelig med Mateus rosevin til. Den er min favoritt.

Kanskje lager jeg paella igjen. Oppskriften på den finner dere lenger nede (skrevet 21/11-2013).

Det blir nok en del å gjøre i bungalowen, siden vi nå har bestemt oss for å selge. Vi har hatt ca. 18 fantastiske år, med mye kos. Datter med familien bor rett over gaten for oss, og vi nyter all tid vi får sammen med dem. Lille Mikkel er nå blitt 4 år, så tiden flyr.

I flere år nå så har vi vært der noen mndr. høst og vår. 50/60 meter fra en av de flotteste strendene i Marbella, og restaurantene ligger på rekke og rad. Det er et paradis, men vi har kommet til et punkt i livet der vi ikke tåler varmen lenger, og da er det bedre å selge.

                                                       Klem fra Kirsten