Min fantastiske far, Alf Reinertsen, døde fredfullt mens han sov. Bare 72 år. Vi visste ikke at det var så alvorlig, for ingen fortalte oss noe. Han lå på sykehuset i flere uker, men fant ingenting galt. Han døde om natten, dagen før han skulle reise til sammenkomst i Islandshesteforeningen. Han var valgt ut til æresmedlem ( noe han ikke visste om).
Min far og bror var med å starte Islandshesteforeningen.
Noen få år etter ble min bror, Rolv Inge Reinertsen, drept i en bilulykke. Han var på vei fra gården sin på Evje, for å delta i tvillingdøtrene sin konfirmasjon. På Ålgård ble bilen hans truffet av en Rogaland Avis bil. To brødre var i bilen, og den ene ble også drept.
For 10 år siden valgte min sønn, Bengt Åge Øien, å forlate oss. Savnet etter ham er stort. Han valgte den vanskeligste utveien.
Jeg har også mistet to fantastiske venninner. Begge døde av kreft.
Kirsten hadde jeg jobbet med i en årrekke, flere år på Stavanger trygdekontor, og en del år på Norsk Hotellhøgskole. Dessuten bodde vi i samme blokk og hadde mye omgang. Vi hadde mye moro sammen, spesielt på kontoret og i forbindelse med avgangsfester. Våre døtre var også gode venninner.
Else jobbet jeg også med på Stavanger trygdekontor, og vi var også foreningsvenninner. Desverre så gikk det så altfor fort. Hun var en strålende og givende venninne og jeg savner hennes gode humør og glade vesen.
Min mor, Aina Reinertsen, gikk bort for 3 år siden, i en alder av 93 år. Hun levde et spennende liv, anerkjent kunstner, og hun mottok kunstnerlønn i flere år. Hun var et allsidig menneske, og malte både i olje, akvarell og ikke minst gyldenlær. Det som hun var mest kjent for, var alle de store biledvev som hun laget. De finnes nå rundt omkring i både banker, hoteller etc. og hun hadde utstillinger både i innland og utland. Vi var utrolig stolt av henne, og hun var med oss på mange ferier til Spania. Hun elsket å sitte på terrassen i bungalowen å lage skisser og også male.
Klem fra Kirsten
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar