Falske venner og et liv i helvete

Jeg fikk en ny venn på facebook, en kjempekoselig barndomsvenn. Etter en tid så oppdaget jeg at en annen venn av ham, var en av dem som nesten ødela meg. Hun var i vennekretsen vår, da jeg var gift med min første mann, far til mine to barn, løgner, psykopat og alkoholiker. Jeg ble manipulert til å ha denne personen, Sissel, til å være min forlover. Jeg ble aldri helt godtatt. Vi forlovet oss etter kort tid og gift. Hvorfor jeg giftet meg med denne mannen? Vi skulle på kino og han hadde hatt en krangel med sin far. Derfor spurte han om vi skulle gifte oss hvis vi fikk leilighet, og jeg sa ok, for det var omtrent umulig å få leilighet på den tiden. Annonse ble satt inn i avisen torsdag og lørdag hadde vi fått leilighet. Åge, min forlovede, skulle flytte til Stockhom denne høsten, og enten så ville forholdet ryke eller å gifte seg. Å leve sammen uten å være gift var ikke et alternativ på den tiden. Min svigerfar ville hverken gratulere oss med forlovelse eller godta at vi giftet oss. Han kjente nok sønnen bedre enn noen annen. Faren laget bråk tom på bryllupsdagen vår, da vi ville kjørehjem. Han fant sprit i jakken til Åge. Drikking og utrygghet var noe jeg fort måtte venne meg til og vennene hans gjorde ingenting bedre, da det fløt med sprit og øl alltid. Jeg var ikke vant til dette og ble fullstendig avholdsmmeneske. Kranglng mellom oss var alltid der for jeg kunne ikke godta at Åge alltid ble så fort full og ekkel. Vi flyttet til Stockholm etter noen måneder da han skulle studere på teknisk skole. Siden viste det seg at han hadde ike søkt og kom heller aldri inn. Etter noen uker hadde vi en kjempekrangel ang penger, som vi aldri hadde. Da fikk jeg sannheten slengt i "trynet": han giftet seg med meg kun fordi jeg skulle forsørge ham mens han studerte, etter det skulle han skille seg fra meg. Livet mitt brøt sammen. Jeg gikk ned 10 kg i løpet av kort tid, og veide 42 kg. Kort tid etter ble jeg gravid, og da fikk jeg slengt i trynet at da var han fortsatt nødt til åvære gift med meg. Etter en tid mistet jeg barnet. Vi fikk snakket ut og skulle prøve på nytt, men etter dette stolte jeg aldri på ham igjen, og med god grunn. Etter et halvår ble jeg gravid igjen, men med masse komlikasjoner, blødning under mesteparten av svangerskapet, innlagt på sykehuset, kontroll på sykehuset hver uke, sengeliggende nesten hele tiden. Forbud mot samleie da jeg kunne abortere, men brydde Åge seg om det? Neida, han tvang meg til samleie flere ganger i uken. I dag ville dette bli kallt for voldtekt, og dette gjennomgikk jeg i flere måneder. Heldigvis gikk det bra og jeg fødte verdens skjønneste gutt, 6. mars 1969. Han fikk navnet Bengt Åge. Ekteskapet var på bånn, men jeg levde og åndet for den lille prinsen min. Åge har aldri vært snill mot meg, han slo meg aldri, men jeg levde med psykisk terror gjennom hele ekteskapet. Da Bengt var 6 mndr ble jeg gravid igjen. Jeg veide da 38,5 kg, og legen krevde at jeg skulle fjerne barnet.Aldri i livet, svarte jeg, dette barnet skal jeg ha, og slik ble det. Vi bodde hos et par som hele tiden prøvde å lage splid mellom oss, med hentydninger om at "Åge har sagt ditt eller datt" til meg og det samme til Åge. Mine foreldre kom i barnedåpen, og gjennomskuet fort dette paret. Etter ca 2,5 år i Stockholm, fikk vi ny leilighet i Stavanger. Siden Åge ikke tok noen utdannelse, ga jeg klar beskjed om at nå reiser jeg hjem og at han måtte spare alt han kunne til innskuddet på ny leilighet. Jeg reiste hjem da Bengt var 10 mndr og skulle bo hos mine foreldre til vi skulle flytte inn i den nye leiligheten til høsten. Åge sparte ingenting, han tok tom barnetrygden som var min, og betalte ingenting, så jeg levde på mine foeldre. På den tiden hadde jeg god kontakt med mine svigerforeldre som jeg besøkte hver uke så lengejeg var gift. De forsto at alt ikke var som det skulle være, og i mai fikk jeg tlf fra dem om at nå reiste de til Stockholm for å snakke fornuft med sønnen sin. Da de kom frem var det problemer med å få tak i Åge, men omsider fikk de kontakt. De kom hjem og var happy, fordi sønnen hadde jo spart opp litt, 1300 kr. Det viste seg at dette var feriepengene. 21. juni 1970 kom verdens skjønneste datter til verden. Far kjørte meg til sykehuset, og jeg har vel aldri følt meg så ensom noengang. Men, fødselen gikk fort, og i løpet av noen få timer holdt jeg henne i armene, min lille Monica. Etter noen uker fikk jeg kraftig brystbetennelse med høy feber, og akkurat da måtte Sissel og Ole Jacob komme på besøk, Åge hadde nettopp kommet fra Stockholm for en uke. Sissel var et uhyre og mente at jeg måtte ta meg sammen og ikke spille syk. Under hele denne tiden, fra jeg reiste hjem og til Åge flyttet hjem i slutten av august, så hadde Åge bodd sammen med en annen kvinne, Ulla, hjemme hos hennes mor. Dette fikk jeg vite flere år senere. Åge reiste omsider i militæret, og kom hjem så ofte han kunne. Jeg hadde ingen penger, kun de få kr jeg fikk fra militæret. Siste gang han kom hjem, ga jeg beskjed om at han kunne ikke regne med noen penger fra meg, for jeg hadde ingen. Da han skulle reise tilbake så krevde han allikevel penger. Jeg hadde kun 100 kr som skulle gå til mat til meg og barna. Jeg ble så sint at jeg slengte 100 lappen på bordet og sa: ta pengene og kom deg ut og ikke vis deg her mer. Han skulle til Bardufoss rett etter. Etter dette, begynte livet mitt å bli bedre, slippe kranglng, jeg la på meg, koste meg med Bengt og Monica, besøkte svigerforeldrene mine hver uke, også mine foreldre hver lørdag. DA, bestemte jeg meg for at NÅ ELLER AlDRI, jeg vil ikke utsette meg og barna for denne mannen lenger, psykopat og alkoholiker. Det ble en lang prosess, men jeg klarte dette. Monica var kun 1 år, og hun kjente ikke faren sin, men Bengt som var 15,5 mndr eldre, fikk et savn etter en far som aldri viste seg, ga blaffen i at ungene satt og ventet når vi hadde avtalt tid, og ikke kom. Enten sov han ut rusen hos en kamerat eller hadde reist til Oslo, uten å gi beskjed. Han holdt kontakten med Ulla, elskerinnen i Stockholm, og etter kort tid reiste han til Stockholm, de ble gift og fikk to døtre. Lite pene barn, syntes nå jeg. Men, Ulla fikk sin straff. De solgte huset, og Åge stakk av med alle pengene, og dro til Thailand. Man får som fortjent. Bengt og Monica har aldri fått en eneste presang, hverken fra faren eller hans foreldre, til bursdag eller jul. Bengt holdt håpet oppe, men ingen konfirmasjonspresang heller. Da ga han opp. Han begynte å ruse seg og vi hadde noen fæle år. Han holdt ut i mange år, men fikk ikke den hjelpen han trengte. Han tok livet sitt i august for 13 år siden. Han hengte seg, og jeg kommer aldri til å tilgi faren for alt det vonde min sønn måtte gå igjennom. Åge fikk leverkreft for flere år siden, og jeg følte en stor lettelse, endelig får han sin straff. Han døde med vissheten om at han hadde ødelagt sin sønns liv, noe som jeg aldri tilga ham . Da han døde følte jeg kun lettelse, han fortjente ikke å leve videre. Livet mitt ble aldri det samme etter dette. Jeg savner min kjære sønn hver eneste dag. Nå, så mange år etter, har jeg blitt minnet på hvor forferdelige enkelte mennesker kan være. Alle vennene til Åge trodde på alle løgnene hans, jeg og sannheten kom aldri frem. Fire år i et helvete har plutselig kommet frem igjen, og vil aldri bli tilgitt.

Dette er Casa Idylle

Casa Idylle er nå solgt

Casa Idylle er en perle, kun ca 60  meter fra en av de flotteste strendene i Marbella kommune.

Casa Idylle ligger i en idyllisk hage, bare 60 meter fra den beste stranden i Marbella, Her finnes det mange flotte restauranter bare få minutters gange fra bungalowen. Ca 200 meter til nærmeste supermarked, og apotek og bensinstasjom like i nærheten. Buss både til Marbella sentrum og Fuengirola.

Bungalowen inneholder stue, kjøkken med oppvaskmaskin, to soverom, bad, vaskeskap med vaskemaskin. Aircondition i stuen. Sovesofa i stuen for ekstra sengeplass, men huset passer best for 4 personer..

Vi er tilknyttet Box TV, og har de fleste norske tv-kanaler, flere engelske og franske, og også router, hvis noen vil benytte seg av internett. Alle programmer blir automatisk tatt opp og kan ses på et senere tidspunkt via catch-up.

Vi har en herlig terrasse, hvor man kan nyte solen, eller sitte i skygge under markisen.

I hagen er det utedusj som blir flittig brukt etter turen på stranden.

Bungalowen er fullt utrustet med det som trenges: kopper og kar, bestikk, kjøl/frys, sengetøy og håndklær. Det eneste du må ta med er badehåndkle til å ta med på stranden.


Fra stranden:

Fra terrassen:

 Fra hagen:

Klem fra Kirsten 

Litt nytt

Vi er nå tilbake i Norge, etter ca. 6 uker i Marbella. Til våren blir Casa Idylle lagt ut for salg.

Det blir en stille og rolig julefeiring, akkurat slik vi liker det.

Klem fra Kirsten

Ny middagsrett - svin kjøttdeig med epler og ananas

Denne retten er kjempegod  og i dag prøver vi den på nytt:

Av og til blir man virkelig lei av de samme middagene, selv om vi har et bredt spekter. I dag hadde jeg lyst på noe nytt, så jeg gikk inn på www.matprat.no for å se om det var noe som fristet. Jeg fant bl.a. denne, som vi nettopp har spist:

Epler og ananas blir aldri feil, og smaker utrolig godt, både som her, med kjøttdeig av svin, og også med kylling.

Klem fra Kirsten

400 g kjøttdeig av svin

2 ss olje , til steking

1 stk eple , i båter

1 stk rødløk , i båter

3 ts karri

1 boks hermetisk ananas

1 beger crème fraîche, mager 

• 200 g basmatiris

                                                        Klem fra Kirsten

Nydelig middag - glutenfri og laktosefri

Nydelig middag: fiskepinner og hjemmelaget pommes frites:

Siden jeg det siste året har både gluten- og laktoseintoleranse, og blir ofte syk, så er det ikke alltid like lett å finne rette ingrediensene. Jeg tåler ikke strøkavring, og derfor laget jeg vår egen: knuste tacochips. Pommes frites laget jeg med epledeler. Tilbehør: raspet gulrot me eple og laktosefri rømme. Helt nydelig.

                                                          Klem fra Kirsten

Tannlegeskrekk

Jeg har hele livet hatt tannlegeskrekk. Det startet på folkeskolen. Skoletannlegen på Våland skole i Stavanger var kjent for å være grusom. Hvis vi viste at vi var redde, så ble hun fryktelig sint. Og bedre ble det ikke av at hun hadde en sint liten puddel.  Jeg husker godt den ene gangen hun trakk to jeksler uten bedøvelse.

Dette har preget hele livet mitt når det gjelder tannlegebesøk. Det ble ikke bedre når jeg gikk til familietannlegen vår, han var hardhendt og det gjorde fryktelig vondt.

Jeg var nødt til å regulere tennene, og den eneste tannlegen som gjorde dette i Stavanger var tannlege Fugelli. Verdens skjønneste tannlege, og jeg var aldr redd hos ham. Kanskje kom det av at han fikk meg til å føle meg trygg, og det var ikke ofte behandlingen gjorde vondt. Og han var flink med oss barn.

Venninnen min var assistent hos tannlege Sørvaag, og jeg gikk til ham i mange år. Uansett hvor nervøs jeg var, så kunne jeg ikke sluntre unna. Han gjorde underverk med tannbehandlingen, og jeg vil påstå at han var den flinkeste tannlegen i Stavanger.

Da han sluttet, så ble det så som så med  tannlegebesøk, men jeg måtte jo, men var alltid like redd.

Jeg hadde som regel ikke hull, for tannlege Sørvaag hadde gjort en fantastisk jobb. Men det var tannrensen jeg var så redd for, det gjorde så vondt.

Det siste året hadde jeg planer om å gå til tannlegen i Marbella, men utsatte det. I vår tok jeg mot til meg og vi gikk innom tannlegen som mannen min brukte,  for å bestille tid, men det var stengt. Om natten fikk jeg problemer med hjertet, og vi måtte kontakte lege. Blodtrykket mitt var kjempehøyt, kun pga denne tannlegeskrekken min.

Nå har jeg omsider vært hos tannlegen. Jeg har fått betennelse i tannkjøttet, og måtte ha en omfattende behandling.

Første gang satt vi bare og snakket og tannlegen forklarte i detalj hva han skulle gjøre, og han lovet at jeg vile ikke kjenne noe. Jeg fikk skikkelig bedøvelse, og hadde tre behandlinger.

Jeg er fremdeles like nervøs for å oppsøke tannlegen, men det må jo gjøres.

                                                 Klem fra Kirsten

En stor mann

Jeg sitter her og ser på et opptak av Elvis Presley. Tankene går tilbake til den tiden jeg jobbet på kontoret på Norsk Hotellhøgskole. Beste arbeidssted som fantes, og jeg jobbet der i 9 år.

Jeg jobbet sammen med bl.a. Jan Johnsen, inspektør, men også direktør på Sola Strand hotell. For en mann. En av de første dagene jeg jobbet der, så hadde jeg hørt på radioen at Elvis var død. Og da Jan kom inn døra, det første jeg sa var : Elvis er død, og han svarte, du og, har nettopp fått høre det fra kona.

Han druknet for flere år siden. Flere politikere var i utlandet, og da han skulle redde en av de andre, så druknet han selv. Han var en stor mann, som alltid sa hva han mente, ærlig og veldig respektert.

Det er alltid de beste som går bort. Jeg savner ham enda.:):):)

Klem fra Kirsten