tirsdag 17. november 2015

En stor mann

Jeg sitter her og ser på et opptak av Elvis Presley. Tankene går tilbake til den tiden jeg jobbet på kontoret på Norsk Hotellhøgskole. Beste arbeidssted som fantes, og jeg jobbet der i 9 år.

Jeg jobbet sammen med bl.a. Jan Johnsen, inspektør, men også direktør på Sola Strand hotell. For en mann. En av de første dagene jeg jobbet der, så hadde jeg hørt på radioen at Elvis var død. Og da Jan kom inn døra, det første jeg sa var : Elvis er død, og han svarte, du og, har nettopp fått høre det fra kona.

Han druknet for flere år siden. Flere politikere var i utlandet, og da han skulle redde en av de andre, så druknet han selv. Han var en stor mann, som alltid sa hva han mente, ærlig og veldig respektert.

Det er alltid de beste som går bort. Jeg savner ham enda.:):):)

Klem fra Kirsten

torsdag 5. november 2015

Mine beste år i arbeidslivet

Da jeg valgte å skille meg fra mine barns far, pga psykisk terror, så var valget ganske enkelt. Jeg måtte ut i arbeidslivet, selv om barna mine var kun 1,5 og snaue 3 år. Den gang var det lett å få jobb. Etter flere år ved trygdekontoret, fikk jeg jobb på Norsk Hotellhøgskole. Dette var noe nytt, allsidig og utrolig gøy, og holdt til på høskolesenteret på Ullandhaug, bare fem minutter fra der jeg bodde.

Vi var ikke mange i administrasjonen, jeg var i full jobb, A'i i halv stilling og bibliotekar i halv stilling. Senere fikk vi bevilgning til enda en halv stilling. Min gode venninne Kirsten søkte og jeg sørget for at hun fikk jobben.

Å jobbe med rektor Aud Mork Knutsen og inspektør Jan Johnsen (innlegg om ham for ikke så lenge siden) var givende, morsomt og vi hadde stor respekt for rektor. Hun var et utrolig menneske, og hun var alltid så grei mot meg. Også når ungene kom innom så brydde hun seg. Det var 9 gode og lykkelige år.

Mine arbeidsoppgaver bestod av regnskap, lønningsutbetalinger, eksamensoppgaver og tilrettelegging av eksamen, ta meg av eksamensvaktene, innføring av karakterer og vitnemål, og også utsending av disse. absolutt ingen kjedelig jobb og svært givende.

Jeg ble kjent med så mange flotte og flinke mennesker. Jeg kan nevne Laurits Hansen, direktør Walter Sørli ved KNA hotellet, Eivind Hellstrøm, Lars Erik Undertun, og ikke minst Henning Stordal. Henning og forloveden  jobbet en sommer på båten som gikk mellom Stavanger og Rotterdam. Han kjøpe både parfyme til Kirsten og meg, og et hav med roser til hver av oss. Vi var ganske fnisete da vi forlot båten og passerte tollerne. Henning ble jo også Årets kjøkkensjef  flere år senere.

Men det er en person som jeg ble veldig glad i, Hans Jepsen. Han hadde vært med flere ganger i fjernsynskjøkkenet.

Han var foreleser hos oss, og som regel i to dager, så han spurte meg en gang om hva han kunne finne på om kvelden, det var så kjedelig å bare sitte på hotellrommet. Jamen, du kommer hjem til meg til middag , svarte jeg med en gang. Og hva serverer man til en som er spesialist på mat, det ble okse indrefilet med mye godt til. Og han lærte meg å lage den perfekte indrefilet. Vi koste oss med ungene mine og han var veldig opptatt av hva de likte. Bengt var jo helt datafrelst og forklarte og viste, og Monica hadde nettopp spilt hovedrollen i en film, Pias plan, så den så vi den kvelden. Etter den kvelden har Hans Jepsen hatt en stor plass i mitt hjerte.

Vi fikk være med på mange ting, avslutningsfester hvert halvår for studentene på Sola Strand hotell.

Turer med studentene, både innenlands og utenlands,, 3 ganger, og også til Tyskland og England.

Vi hadde så gøy også. Da det var polstreik, så kjørte Johnsen, Kirsten og jeg rundt til alle vinmonopolene for hamstring til hotellet.

Vi ble ofte bedt hjem til rektor på god mat, og hver sommer var vi i hytta til Jan på Snøde på kaffe og kaker. Det var en god og trivelig tone mellom oss alle.

I dag er alle borte, og jeg har en stor sorg inni meg.
Jan druknet i utlandet da han skulle redde en annen. For meg var han udødeligf,.
A'i og rektor døde i høy alder, og min kjære venninne, Kirsten, døde av kreft for noen år siden.

Så mange lykkelige år og øyeblikk, men allikevel sluttet jeg. Jeg fikk jobb på Statoil, med 50.000 kr mer i årslønn, som sjefssekretær. Å gå fra en jobb hvor jeg gjorde alt, til en jobb jeg ikke trivdes med etter en tid, ble for mye. Jeg ble mobbet av sjefen min, ble sykemeldt og senere uføretrygdet.

Det eneste gode med å ha vært ansatt i Statoil er at jeg fikk utbetalt en engangssum da jeg ble urføretrygdet, og i dag har jeg en god pensjon.

Jeg savner den gode tiden i mitt liv, så mange gode venner. Studentene som alltid kom innom for å snakke med meg. Jeg hjalp også noen av dem å skrive hovedoppgaven, bl.a. for Helmer Steinsvåg (han driver i dag Kronen Gård på Hana, Sandnes) og Jørgen Mjelva. Foruten den lille betalingen for arbeidet, fikk jeg også en nydelig blomsterbukett av dem. Rektor mente at dette var ikke helt etter reglene, men hun sa ikke mer.

Jeg ble verdsatt av både studenter, lærere, forelesere, styremedlemmer, rektor og inspektør. Jeg ville ikke vært den tiden foruten. Takk til dere alle for at dere brydde dere og viste det.

                                                          Klem fra Kirsten 

fredag 23. oktober 2015

Stor handledag

Vi skulle ta turen til La Canada sist mandag, men det var stengt - helligdag.

Så på tirsdag tok vi igjen turen, og vi fikk med oss:
1 torskemiddag
3 middager med kyllingbryst
1 middag med kyllinglår
2 middager med kalkunhamburgere
1 middag med entrecote
3 middager med koteletter - svin
1 middag med oksehaler til suppe
2 middager med kjøttdeig (okse/svin)

I tillegg glutenfrie produkter som spagetti, makaroni, mais, mykningsmiddel, 2 store pakker med tørkeruller og mye annet, som mye grønnsaker , vin, vann, 5 liters og 1,5 liters, etc så kom alt dette på ca. Kr. 1.600,-

Forskjellen på mat her i Spania og Norge er så utrolig stor. Vi sparer mye penger når vi er her.

                                                      Klem fra Kirsten

fredag 16. oktober 2015

Jeg kjemper en kamp hver dag

Når begynte livet mitt å forandre seg? Det begynte da jeg fikk ny jobb på Statoil.

Etter å ha arbeidet i 9 år på Norsk Hotellhøgskole og hadde omtrent en perfekt jobb, respektert og godt likt av alle, men så utrolig dårlig betalt, så tok jeg permisjon og begynte på Statoil. Fra å ha ansvaret for alt, eksamensoppgaver, eksamen og hjelpemidler, vitnemål, etc. Til kun å være sjefssekretær, med 50.000 kr mer i året, så valgte jeg dette. Lite visste jeg hva livet hadde å by på: mobbing av sjefen min, sykemelding, og til slutt uføretrygd. Livet mitt var totalt forandret.

For ca 15-16 år siden, fikk jeg problemer med synet. Det forandret seg totalt. Det viste seg at jeg hadde en arvelig hornhinnesykdom, og det forandret seg fra time til time. Grå stær fikk jeg noen år senere, men da jeg kunne miste en del av synet med operasjon, så er dette satt på vent.

For over 10 år siden fikk jeg diffuse plager under føttene. Nå, etter utrolig mange behandlinger, har prøvd alt, tom spinal stenose operasjon,. Jeg ble bare verre. Pga så mye smerter så valgte jeg å sitte i rullestol en periode. Jeg hadde klart å gå ned i vekt i løpet av noen år, nesten 28 kg, men plutselig hadde jeg lagt på meg 10 kg.

Etter det så tvinger jeg meg selv til å gå, med støtte av rullator eller handlevogner. Smerter og kramper hele døgnet, og ingenting hjelper.
Jeg fikk omsider en diagnose, nevropati, dvs nerveskade under begge føttene.
Jeg kommer aldri til å bli frisk, og alle behandlinger har jeg betalt selv.

I tillegg har jeg hatt glutenintoleranse i over 4 år, og nå også laktoseintoleranse. Tåler så lite, og blir syk med diaré i flere timer flere ganger i uken. Har også store svetteproblemer. I løpet av et sekund er jeg klissvåt overalt, og håret ser ut som om jeg nettopp har kommet ut fra dusjen. Legen min mener at det er i etterkant av overgangsalderen for flere år siden, og dette må jeg leve med resten av livet.

Jeg har alltid vært en veldig sosial person, veldig aktiv ang oppussing for meg selv og alle mine venner som trengte hjelp. Nå har jeg gitt opp og lever fra dag til dag.

Når ting ikke går som planlagt

En del går galt, både hjemme og her i Marbella.

Da vi skulle reise hjem i mai, kollapset øvre del av trådhylleoppbevaringen i et av skapene. Vi prøvde å få tak i nytt på IKEA, men vi fant ingenting. Jeg vet at det fins, for jeg så dem hos IKEA på Forus i sommer..

For å gjøre det lettvint, så prøvde jeg å finne det på nettet, og fant et bilde. Da jeg skulle printe bildet, så ville ikke printeren samarbeide. Dermed intet bilde.

Jeg får heller ikke lagt inn bilder, så det føles litt som at nå går det galt igjen.

I morges røk kaffetrakteren. Den hadde vi tatt med fra Norge, kjempegod, og med termokanne.

Nå har jeg tatt bilde av trådhyllesystemetet og tar med fotoapparatet til IKEA, og håper de forstår problemet.

Og ikke nok med det. Vi hadde en liten lekkasje fra varmtvannsberederen på kjøkkenet før vi skulle hjem. Vi oppdaget den først etter flere uker, pga at det kun drypper veldig lite bak kjøkkenskapene. Vår  handyman, John, fixet dette, men fire skrog ble ødelagt på et ikke så gammelt kjøkken. Heldigvis så ble ikke dørene ødelagt. Så dette står også på programmet over ting som må fixes.

Det skal ikke være lett.

                                                               Klem fra Kirsten

torsdag 8. oktober 2015

Okse indrefilet - det beste som fins

Den absolutt beste middagen min er okse indrefilet (helstekt i stekeovn):


Tilbehør:

Stekte champinjonger.


Jeg lager våre egne pommes frites med denne (ble kjøpt i Stockholm da jeg bodde der for mange år siden):






Små tomater stekt i ovn:




Toro lett bernaisesaus (denne tåler vi som har glutenintoleranse):



Dette er bare himmelsk.

                                                   Klem fra Kirsten


tirsdag 6. oktober 2015

Bleiekake


Å lage bleiekake er virkelig gøy. Den første jeg laget var til lille Mikkel for snart 4 år siden.
Da vi nå skulle bli farmor og farfar til enda en gutt, så måtte jo det lille nurket også få.
 
Jeg startet med å kjøpe et stort brett. Bleier, ca. 4 pk. og strikk. Rullet hver bleie og tok på strikken. Plasserte bleiene i brettet, med en tørkerull eller toalettrull i midten. Når brettet var fullt, bandt jeg hyssing (2 runder) rundt for å holde den sammen.
 
 

Tørkerullen ble erstattet med 1 flaske cava.



Neste kake skal være mindre, men inni hadde jeg en tom hylse til tørkerull. Denne kaka ble satt oppå den andre.

Den siste ble dekket uten noe hull inni.

Her ser dere kaka ferdig før pynting.





Det morsomste er jo pyntingen, og her er den nesten ferdig. På denne har jeg valgt et hvitt blondeskjerf nederst (til moren). De andre er dekket med blondestoff og blonde og silkebånd.





Til slutt, selofan rundt.
 



Denne er til en liten jente. Så gøy å gå litt amok i pyntingen, over the edge.

Og begge har fått en liten kurv på toppen med diverse i, zinksalve, såpe, etc. Og på toppen et kosedyr til babyen.



Men, skal du gjøre det ordentlig, så vil det koste. Mine kom på ca. kr. 1.500,- pr. stk. Men vel verdt det.
 
Klem fra Kirsten
 

søndag 20. september 2015

SAVN

Det er så mange som jeg savner i livet mitt. De som har gått bort så altfor tidlig. Jeg føler at det gjør så vondt.

Min fantastiske far, Alf Reinertsen, døde fredfullt mens han sov. Bare 72 år. Vi visste ikke at det var så alvorlig, for ingen fortalte oss noe. Han lå på sykehuset i flere uker, men fant ingenting galt. Han døde om natten, dagen før han skulle reise til sammenkomst i Islandshesteforeningen. Han var valgt ut til æresmedlem ( noe han ikke visste om).

Min far og bror var med å starte Islandshesteforeningen.

Noen få år etter ble min bror,   Rolv Inge Reinertsen, drept i en bilulykke. Han var på vei fra gården sin på Evje, for å delta i tvillingdøtrene sin konfirmasjon. På Ålgård ble bilen hans truffet av en Rogaland Avis bil. To brødre var i bilen, og den ene ble også drept.

For 10 år siden valgte min sønn, Bengt Åge Øien, å forlate oss. Savnet etter ham er stort. Han valgte den vanskeligste utveien.

Jeg har også mistet to fantastiske venninner. Begge døde av kreft.

Kirsten hadde jeg jobbet med i en årrekke, flere år på Stavanger trygdekontor, og en del år på Norsk Hotellhøgskole. Dessuten bodde vi i samme blokk og hadde mye omgang. Vi hadde mye moro sammen, spesielt på kontoret og i forbindelse med avgangsfester. Våre døtre var også gode venninner.

Else jobbet jeg også med på Stavanger trygdekontor, og vi var også foreningsvenninner. Desverre så gikk det så altfor fort. Hun var en strålende og givende venninne og jeg savner hennes gode humør og glade vesen.

Min mor, Aina Reinertsen, gikk bort for 3 år siden, i en alder av 93 år. Hun levde et spennende liv, anerkjent kunstner, og hun mottok kunstnerlønn i flere år. Hun var et allsidig menneske, og malte både i olje, akvarell og ikke minst gyldenlær. Det som hun var mest kjent for, var alle de store biledvev som hun laget. De finnes nå rundt omkring i både banker, hoteller etc. og hun hadde utstillinger både i innland og utland. Vi var utrolig stolt av henne, og hun var med oss på mange ferier til Spania. Hun elsket å sitte på terrassen i bungalowen å lage skisser og også male.



                                                       Klem fra Kirsten



søndag 13. september 2015

Himmelsk middag

I dag besto middagen av: Entrecote, bernaisesaus, stekte poteter, stekte tomater og brokkoli.

De stekte potetene (med rosmarin og hvitløk) fant jeg på Sjuves oppskrift:


Helt himmelsk.



Det er vel ingen hemmelighet at jeg elsker både indrefilet og entrecote, og det er så viktig med godt tilbehør.

                                                     Klem fra Kirsten

lørdag 12. september 2015

En stor mann - Jan Johnsen

Jeg sitter her og ser på et opptak av Elvis Presley. Tankene går tilbake til den tiden jeg jobbet på kontoret på Norsk Hotellhøgskole. Beste arbeidssted som fantes, og jeg jobbet der i 9 år.

Jeg jobbet sammen med bl.a. Jan Johnsen, inspektør, men også direktør på Sola Strand hotell. For en mann. En av de første dagene jeg jobbet der, så hadde jeg hørt på radioen at Elvis var død. Og da Jan kom inn døra, det første jeg sa var : Elvis er død, og han svarte, du og, har nettopp fått høre det fra kona.

Han druknet for flere år siden. Flere politikere var i utlandet, og da han skulle redde en av de andre, så druknet han selv. Han var en stor mann, som alltid sa hva han mente, ærlig og veldig respektert.

Det er alltid de beste som går bort. Jeg savner ham enda.:):):)

Klem fra Kirsten

Krabbe og reker - favorittmat

Om nøyaktig 1 måned reiser vi igjen til Casa Idylle i Marbella. Som vanlig så blir det mye reker og krabbe gjennom sommeren, og i dag hadde vi en strålende dag på vår innglasserte terrasse, og menyen ser dere her:





Og selvfølgelig med Mateus rosevin til. Den er min favoritt.

Kanskje lager jeg paella igjen. Oppskriften på den finner dere lenger nede (skrevet 21/11-2013).

Det blir nok en del å gjøre i bungalowen, siden vi nå har bestemt oss for å selge. Vi har hatt ca. 18 fantastiske år, med mye kos. Datter med familien bor rett over gaten for oss, og vi nyter all tid vi får sammen med dem. Lille Mikkel er nå blitt 4 år, så tiden flyr.

I flere år nå så har vi vært der noen mndr. høst og vår. 50/60 meter fra en av de flotteste strendene i Marbella, og restaurantene ligger på rekke og rad. Det er et paradis, men vi har kommet til et punkt i livet der vi ikke tåler varmen lenger, og da er det bedre å selge.

                                                       Klem fra Kirsten

søndag 23. august 2015

Rydding av blader

Jeg har i 10 til 40 år abonnert på interiørblader. For noen år siden sa jeg opp alle, da jeg ikke kan lese dem pga. øyesykdommen som jeg har nevnt.

I dag skal disse i søpla:


Og dette er bare en knøttliten del av hva som blir kastet. Har kastet fryktelig mye frem til nå, men når formen er så dårlig, så må jeg bare tvinge meg selv til å gjøre dette.

I tillegg har jeg også fått ryddet i skapene mine, og en god del står klar for å gis til Fretex. En stor pose med alle skoene mine, de fleste helt ubrukt, skal også dit. Kan ikke bruke dem lenger pga. sykdommen jeg har i føttene. Veldig trist, men ingen vits å bare ha dem i skapet hvis andre kan bruke dem.

I vår fikk jeg ryddet alt i huset vårt i Marbella, og det jeg kunne bruke ble tatt med hjem. Når vi skal ned i høst, så skal huset klargjøres for salg. Denne sommeren har vi leid ut, men bare med 1 soverom. Hvis vi ikke får solgt, så leier vi det ut neste sommer også. Heldigvis så har vi et firma som hjelper oss med dette.

                                                    Klem fra Kirsten

Skjult gluten i matvarer

Vi skulle ha strø på torskemiddagen for noen dager siden, og denne, Finax glutenfritt strøbrød,  ble kjøpt inn:


Noen timer etter middagen, ble jeg skikkelig dårlig i magen. Vet ikke hvor mange ganger jeg hadde diare, også neste dag.

Etter å ha lest ingrediensene, som har så liten skrift at med lesebriller og forstørrelsesglass, var det nesten umulig å lese hva som sto på pakken. Men jeg fant til slutt ut at denne inneholdt hvetestivelse (max 2 mg gluten/100 mg). De lurer oss, rett og slett.

Når de i tillegg skriver med uleselig skrift, så vet vi ikke hva vi får i oss. Jeg er nokså ny i alt dette. Har hatt glutenintoleranse i 4 år, men har tålt godt litt gluten. Nå tåler jeg ingenting, og i tillegg har jeg også melkeallergi, så dette er en strevsom tilværelse.

Etter hornhinnesykdommen som ikke kan behandles, og nerveskader i 10 år, under begge føttene, så synes jeg at tilværelsen begynner å bli vanskelig. NOK er NOK.


                                          Klem fra Kirsten

onsdag 19. august 2015

Bleiekake

Å lage bleiekake er virkelig gøy. Den første jeg laget var til lille Mikkel for snart 4 år siden.
Da vi nå skulle bli farmor og farfar til enda en gutt, så måtte jo det lille nurket også få.
 
Jeg startet med å kjøpe et stort brett. Bleier, ca. 4 pk. og strikk. Rullet hver bleie og tok på strikken. Plasserte bleiene i brettet, med en tørkerull eller toalettrull i midten. Når brettet var fullt, bandt jeg hyssing (2 runder) rundt for å holde den sammen.
 
 

Tørkerullen ble erstattet med 1 flaske cava.



Neste kake skal være mindre, men inni hadde jeg en tom hylse til tørkerull. Denne ble satt oppå den andre.

Den siste ble dekket uten noe hull inni.

Her ser dere kaka ferdig før pynting.





Her er pyntingen nesten ferdig. På denne har jeg valgt et hvitt blondeskjerf nederst (til moren). De andre er dekket med blondestoff og blonde og silkebånd.





Til slutt, selofan rundt.

 



Denne er til en liten jente som enda ikke har kommet til verden. Så gøy å gå litt amok i pyntingen, over the edge.

Og begge har fått en liten kurv på toppen med diverse i, zinksalve, såpe, etc.Og på toppen et kosedyr til babyen.



 
Klem fra Kirsten
 




 

onsdag 24. juni 2015

Jeg har Polynevropati


Polynevropati

      
Polynevropati er en sykdom som rammer det perifere nervesystemet, det vil si den delen av nervesystemet som ligger utenfor hjernen og ryggmargen. Dette systemet består av forskjellige typer nervefibre. Motoriske nervefibre leder impulser til muskler om å bevege seg. Sensoriske nervefibre leder impulser til hjernen fra hud og ledd om smerte, berøring, trykk, temperatur, og leddstilling. Autonome nervefibre går til kroppens indre organer og bidrar til regulering av blant annet hjerterytme, fordøyelseskanal, svette og kjønnsfunksjoner.
De fleste polynevropatier er kroniske, utvikler seg svært langsomt og gir nummenhet og/eller smerter i føttene uten fremtredende lammelser. Et mindretall presenterer seg på andre måter, for eksempel med en nokså rask debut med økende lammelser, ustøhet og dårlig kontroll over bevegelser.
Polynevropati fører til at de perifere nervefibrene ikke fungerer som de skal. De sensoriske fibrene rammes oftest, og det gir nedsatt hudfølelse, smerter og eventuelt ustøhet. I noen tilfeller rammes i tillegg de motoriske fibrene, og det gir muskelsvakhet (lammelser). Hvis de autonome fibrene rammes kan det gi forstyrret tarm-, svette - og seksualfunksjon

Hva er årsaken til polynevropati?


Det er mange ulike årsaker til polynevropati, for eksempel sukkersyke (diabetes), vitaminmangel, stoffskiftesykdom (hypotyreose), revmatiske sykdommer (leddgikt, Sjøgren syndrom), alkoholmisbruk, medikamenter, miljøgifter, kreft, genetiske forstyrrelser, nyresykdom, autoimmun sykdom mm. Hos en stor andel (30 - 50%) finner man ikke årsaken til polynevropatien. Den kalles da idiopatisk eller kryptogen. Man tror at de fleste idiopatiske polynevropatier skyldes genetiske forhold som er vanskelig å påvise.

Vanlige symptomer

Det begynner ofte med nedsatt hudfølelse ytterst i føttene og en følelse av å gå på puter. I tillegg opplever mange smertefulle prikkinger, brenning, kuldefølelse, stramming eller strømstøtlignenede fornemmelser i ben og eventuelt armer. Dette skyldes at de skadde nervene er hyperaktive og sender ”feil” impulser til hjernen. De sensoriske symptomene følger ofte et strømpe- og hanskemønster.
Nedsatt leddsans kan føre til ustøhet som ofte er mest uttalt i mørke og i ulendt terreng. Et mindretall får gradvis økende lammelser og gangvansker. Lammelsene starter ofte lengst nede i beina og medfører problemer med å gå på tærne eller hælene. Tosidig dropfot, det vil si at man ikke klarer å bøye foten oppover, kan forekomme.

Diagnosen

Diagnosen vil stilles på grunnlag av sykehistorien og funn ved nevrologisk undersøkelse. En spesialundersøkelse av nervene (nevrografi) kan bekrefte diagnosen. For å finne den underliggende årsaken til polynevropatien taes en rekke blodprøver, av og til ryggmargsvæskeprøve, røntgenundersøkelser og vevsprøve.

Behandling

Det finnes foreløpig ingen medikamenter som kan reparere nerveskaden ved polynevropati. Men det er mulig å forhindre at skaden blir større ved å gjøre noe med den tilgrunnliggende årsaken. Ved diabetes er det for eksempel viktig å regulere blodsukkeret så godt som mulig. Ved autoimmun årsak kan kortison eller liknende medikamenter virke gunstig. Fysisk aktivitet og trening kan fremme reparasjon av skadet nervevev. Det er derfor gunstig å gå mye, selv om det gir smerter. Blodsirkulasjonen til bena rammes ikke ved polynevropati, selv om bena kan føles kalde.
Det er viktig å beskytte følelsesløse føtter mot forfrysning ved å bruke rommelig og varmt skotøy om vinteren. Pasienter med diabetes og polynevropati er mer utsatt for sårdannelse og bør sørge for regelmessig fotpleie med tanke på det.
Kroniske smerter og plagsom stikking, brenning, kuldefølelse og stramming i bena kan lindres med ulike medikamenter som for eksempel antidepressiver og antiepileptika. Ved lammelser i ankler og tær kan gangfunskjonen bedres med bruk av dropfot skinner som tilpasses på ortopedisk verksted.

Hvordan er langtidsutsiktene?

Dette avhenger litt av årsaken til polynevropatien. De fleste kroniske polynevropatier og særlig de som er idiopatiske har mest sensoriske symptomer (nummenhet og smerter) i føttene. Prognosen er da god med svært langsom progresjon og høy sannsynlighet for bevart gangfunksjon.
Et mindretall får betydelig ustøhet og dårlig gangfunksjon pga lammelser i bena (særlig tær og ankler), men det er svært sjelden at lammelsen brer seg til andre deler av kroppen, og svært få blir avhengig av rullestol.

Ovennevnte artikkel fant jeg på nettet.

I tillegg har jeg tynnfibernevropati. Denne kan være arvelig.

lørdag 13. juni 2015

Tar det aldri slutt?

I løpet av en uke, så falt jeg tre ganger. Nå sitter jeg her. Har hatt store smerter i rumpa, hele tiden. Første gangen falt jeg i gangen, uten mulighet til å komme meg opp uten hjelp. Heldigvis så var mannen min hjemme. De siste gangene skjedde natt til onsdag da jeg skulle på toalettet. Jeg måtte støtte meg til en stol, og dermed lå både stolen og jeg på gulvet. Klarte å komme meg opp for mannen min hørte ikke at jeg brølte om hjelp. Jeg slo meg  veldig , både i baken, som nevnt, og høyre arm og skulder. Klarer nesten ikke komme meg ut av stolen, for det er som kniver når jeg skal opp. Takk og pris for rullatoren. Pga av dette, så kom ergoterapeuten dagen etter. Nå skal jeg få både dusjstol, arbeidstol, bensykkel, terskelrampe og trygghetsalarm. For en fantastisk kommune vi bor i - SOLA. Og for en service. Dette blir til stor hjelp i hverdagen, selv om jeg må leve med smertene og krampene hver dag, hele døgnet. Ha en fin helg, kjære venner. Klem fra Kirsten

onsdag 13. mai 2015

Endelig noen ord fra meg

Hei kjære venner.

Det har vært rolig på skrivefronten fra meg siden vi kom til Marbella. Litt over 2 mndr. har gått og mye har skjedd. Jeg har vært syk for tredje gang nå. Noe som går, ligger i luften.

Da vi kom ned hit så hadde kjøleskapet røket, under tre år gammelt. Så da måtte vi i full fart få kjøpt et nytt, og bedre.

Etter kort tid så oppdaget vi lekkasje på kjøkkenet fra varmtvannsbeholderen, og John, vår handyman kom fort og fikset det. Men etter en tid så oppdaget vi at flere av skrogene på kjøkkenet var blitt ødelagt, og disse må byttes ut. Vannet har nok dryppet uten at vi visste om det. Heldigvis så var dørene helt i orden. Og ikke nok med det. Har ryddet i skapene og gitt bort klær etc. og kastet mye, og da raste alle trådhyllene, så nå må vi kjøpe nytt stativ.

Denne sommeren skal vi leie ut, og heldigvis så er det Angela og John som står for alt. Men det har vært ganske travelt med innkjøp av forskjellige ting, sengetøy, håndklær, innkjøp av ting som mangler etc. Vi leier kun ut et soverom og stenger av vårt.

I morgen går turen til Ikea for å få kjøpt inn siste rest.

Den andre store nyheten er at neste år selger vi bungalowen. Vi har funnet ut at vi har fått nok av sol og varme. Vi har hatt over 18 fantastiske år her nede, så nå gir vi oss. Flyturen ned er også altfor anstrengende for meg.

Jeg må bare få tilføye at mannen min sitter her i stolen og ser Sandnes Ulf få det ene målet etter det andre, 4 mål til nå og store jubelbrøl.

Jeg har problemer med å få lagt inn nye bilder her nede, så derfor blir det et litt kjedelig innlegg.

Nå gleder vi oss til familien kommer ned før vi reiser hjem.

                                                         Stor klem fra Kirsten

torsdag 12. mars 2015

På vei til varmen

Da er vi omsider på vei til Marbella. Stor usikkerhet om når streiken i Norwegian ble slutt. Måtte ombestille en gang, og var nok forberedt på enda en ombestilling. Heldigvis for alle så ordnet det seg.  Jeg har absolutt ingen sympati med de som streiker, når det går ut over så mange uskyldige mennesker. Stor honnør til Bjørn Kjos

Klem fra Kirsten

mandag 12. januar 2015

Litt nytt i Casa Idylle

Nå er huset vårt nyoppusset, stuen er nymalt, nytt gulv, og nytt blandebatteri på kjøkkenet:





Vi er veldig fornøyd.

                                                      Klem fra Kirsten

Herlig oppskrift på svin indrefilet

Etter noen måneder i Marbella, så ble hjemreisen fremskyndet. Vi ble invitert til Oslo for å feire julen med datter og familien. Vi hadde kjøpt inn mat for hele julen, så da ble det pakking med fryseelementer for å ta med dette hjem. Det er utrolig så godt det hjelper med fryseelementer. Alt var helt som før, og da ble det lagt rett i fryseren.

I går hadde vi svin indrefilet med fyll. Aldeles nydelig, og ren fantasi, ingen oppskrift, bare fyll etter min smak.


Vi brukte 1 rødløk, 3 fedd hvitløk, spinat, svisker og aprikoser. Alt ble hakket fint og stekt. 



Indrefileten ble delt på langs, og banket tynn, slik som jeg har beskrevet tidligere.

Fyllet ble fordelt utover, og rullet sammen, og bundet med bomulstråd for å holde fyllet inni.




Deretter ble den stekt på alle sider.



og i form og inn i stekeovn.



Steketid ca. 30 - 40 minutter, 175 grader.

Servert med råstekte poteter, brokkoli og bearnaisesaus. Helt nydelig.



                                                          Klem fra Kirsten