lørdag 7. juli 2018
Falske venner og et liv i helvete
Jeg fikk en ny venn på facebook, en kjempekoselig barndomsvenn. Etter en tid så oppdaget jeg at en annen venn av ham, var en av dem som nesten ødela meg. Hun var i vennekretsen vår, da jeg var gift med min første mann, far til mine to barn, løgner, psykopat og alkoholiker. Jeg ble manipulert til å ha denne personen, Sissel, til å være min forlover. Jeg ble aldri helt godtatt. Vi forlovet oss etter kort tid og gift. Hvorfor jeg giftet meg med denne mannen? Vi skulle på kino og han hadde hatt en krangel med sin far. Derfor spurte han om vi skulle gifte oss hvis vi fikk leilighet, og jeg sa ok, for det var omtrent umulig å få leilighet på den tiden. Annonse ble satt inn i avisen torsdag og lørdag hadde vi fått leilighet.
Åge, min forlovede, skulle flytte til Stockhom denne høsten, og enten så ville forholdet ryke eller å gifte seg. Å leve sammen uten å være gift var ikke et alternativ på den tiden.
Min svigerfar ville hverken gratulere oss med forlovelse eller godta at vi giftet oss. Han kjente nok sønnen bedre enn noen annen. Faren laget bråk tom på bryllupsdagen vår, da vi ville kjørehjem. Han fant sprit i jakken til Åge. Drikking og utrygghet var noe jeg fort måtte venne meg til og vennene hans gjorde ingenting bedre, da det fløt med sprit og øl alltid. Jeg var ikke vant til dette og ble fullstendig avholdsmmeneske. Kranglng mellom oss var alltid der for jeg kunne ikke godta at Åge alltid ble så fort full og ekkel.
Vi flyttet til Stockholm etter noen måneder da han skulle studere på teknisk skole. Siden viste det seg at han hadde ike søkt og kom heller aldri inn. Etter noen uker hadde vi en kjempekrangel ang penger, som vi aldri hadde. Da fikk jeg sannheten slengt i "trynet": han giftet seg med meg kun fordi jeg skulle forsørge ham mens han studerte, etter det skulle han skille seg fra meg. Livet mitt brøt sammen. Jeg gikk ned 10 kg i løpet av kort tid, og veide 42 kg. Kort tid etter ble jeg gravid, og da fikk jeg slengt i trynet at da var han fortsatt nødt til åvære gift med meg. Etter en tid mistet jeg barnet. Vi fikk snakket ut og skulle prøve på nytt, men etter dette stolte jeg aldri på ham igjen, og med god grunn. Etter et halvår ble jeg gravid igjen, men med masse komlikasjoner, blødning under mesteparten av svangerskapet, innlagt på sykehuset, kontroll på sykehuset hver uke, sengeliggende nesten hele tiden.
Forbud mot samleie da jeg kunne abortere, men brydde Åge seg om det? Neida, han tvang meg til samleie flere ganger i uken. I dag ville dette bli kallt for voldtekt, og dette gjennomgikk jeg i flere måneder. Heldigvis gikk det bra og jeg fødte verdens skjønneste gutt, 6. mars 1969. Han fikk navnet Bengt Åge. Ekteskapet var på bånn, men jeg levde og åndet for den lille prinsen min. Åge har aldri vært snill mot meg, han slo meg aldri, men jeg levde med psykisk terror gjennom hele ekteskapet. Da Bengt var 6 mndr ble jeg gravid igjen. Jeg veide da 38,5 kg, og legen krevde at jeg skulle fjerne barnet.Aldri i livet, svarte jeg, dette barnet skal jeg ha, og slik ble det.
Vi bodde hos et par som hele tiden prøvde å lage splid mellom oss, med hentydninger om at "Åge har sagt ditt eller datt" til meg og det samme til Åge. Mine foreldre kom i barnedåpen, og gjennomskuet fort dette paret.
Etter ca 2,5 år i Stockholm, fikk vi ny leilighet i Stavanger. Siden Åge ikke tok noen utdannelse, ga jeg klar beskjed om at nå reiser jeg hjem og at han måtte spare alt han kunne til innskuddet på ny leilighet. Jeg reiste hjem da Bengt var 10 mndr og skulle bo hos mine foreldre til vi skulle flytte inn i den nye leiligheten til høsten.
Åge sparte ingenting, han tok tom barnetrygden som var min, og betalte ingenting, så jeg levde på mine foeldre.
På den tiden hadde jeg god kontakt med mine svigerforeldre som jeg besøkte hver uke så lengejeg var gift.
De forsto at alt ikke var som det skulle være, og i mai fikk jeg tlf fra dem om at nå reiste de til Stockholm for å snakke fornuft med sønnen sin. Da de kom frem var det problemer med å få tak i Åge, men omsider fikk de kontakt. De kom hjem og var happy, fordi sønnen hadde jo spart opp litt, 1300 kr. Det viste seg at dette var feriepengene.
21. juni 1970 kom verdens skjønneste datter til verden. Far kjørte meg til sykehuset, og jeg har vel aldri følt meg så ensom noengang. Men, fødselen gikk fort, og i løpet av noen få timer holdt jeg henne i armene, min lille Monica.
Etter noen uker fikk jeg kraftig brystbetennelse med høy feber, og akkurat da måtte Sissel og Ole Jacob komme på besøk, Åge hadde nettopp kommet fra Stockholm for en uke. Sissel var et uhyre og mente at jeg måtte ta meg sammen og ikke spille syk.
Under hele denne tiden, fra jeg reiste hjem og til Åge flyttet hjem i slutten av august, så hadde Åge bodd sammen med en annen kvinne, Ulla, hjemme hos hennes mor. Dette fikk jeg vite flere år senere.
Åge reiste omsider i militæret, og kom hjem så ofte han kunne. Jeg hadde ingen penger, kun de få kr jeg fikk fra militæret. Siste gang han kom hjem, ga jeg beskjed om at han kunne ikke regne med noen penger fra meg, for jeg hadde ingen. Da han skulle reise tilbake så krevde han allikevel penger. Jeg hadde kun 100 kr som skulle gå til mat til meg og barna. Jeg ble så sint at jeg slengte 100 lappen på bordet og sa: ta pengene og kom deg ut og ikke vis deg her mer. Han skulle til Bardufoss rett etter.
Etter dette, begynte livet mitt å bli bedre, slippe kranglng, jeg la på meg, koste meg med Bengt og Monica, besøkte svigerforeldrene mine hver uke, også mine foreldre hver lørdag. DA, bestemte jeg meg for at NÅ ELLER AlDRI, jeg vil ikke utsette meg og barna for denne mannen lenger, psykopat og alkoholiker. Det ble en lang prosess, men jeg klarte dette. Monica var kun 1 år, og hun kjente ikke faren sin, men Bengt som var 15,5 mndr eldre, fikk et savn etter en far som aldri viste seg, ga blaffen i at ungene satt og ventet når vi hadde avtalt tid, og ikke kom. Enten sov han ut rusen hos en kamerat eller hadde reist til Oslo, uten å gi beskjed.
Han holdt kontakten med Ulla, elskerinnen i Stockholm, og etter kort tid reiste han til Stockholm, de ble gift og fikk to døtre. Lite pene barn, syntes nå jeg.
Men, Ulla fikk sin straff. De solgte huset, og Åge stakk av med alle pengene, og dro til Thailand. Man får som fortjent.
Bengt og Monica har aldri fått en eneste presang, hverken fra faren eller hans foreldre, til bursdag eller jul. Bengt holdt håpet oppe, men ingen konfirmasjonspresang heller. Da ga han opp. Han begynte å ruse seg og vi hadde noen fæle år. Han holdt ut i mange år, men fikk ikke den hjelpen han trengte. Han tok livet sitt i august for 13 år siden. Han hengte seg, og jeg kommer aldri til å tilgi faren for alt det vonde min sønn måtte gå igjennom.
Åge fikk leverkreft for flere år siden, og jeg følte en stor lettelse, endelig får han sin straff. Han døde med vissheten om at han hadde ødelagt sin sønns liv, noe som jeg aldri tilga ham . Da han døde følte jeg kun lettelse, han fortjente ikke å leve videre.
Livet mitt ble aldri det samme etter dette. Jeg savner min kjære sønn hver eneste dag.
Nå, så mange år etter, har jeg blitt minnet på hvor forferdelige enkelte mennesker kan være. Alle vennene til Åge trodde på alle løgnene hans, jeg og sannheten kom aldri frem.
Fire år i et helvete har plutselig kommet frem igjen, og vil aldri bli tilgitt.
Abonner på:
Innlegg (Atom)