fredag 16. oktober 2015

Jeg kjemper en kamp hver dag

Når begynte livet mitt å forandre seg? Det begynte da jeg fikk ny jobb på Statoil.

Etter å ha arbeidet i 9 år på Norsk Hotellhøgskole og hadde omtrent en perfekt jobb, respektert og godt likt av alle, men så utrolig dårlig betalt, så tok jeg permisjon og begynte på Statoil. Fra å ha ansvaret for alt, eksamensoppgaver, eksamen og hjelpemidler, vitnemål, etc. Til kun å være sjefssekretær, med 50.000 kr mer i året, så valgte jeg dette. Lite visste jeg hva livet hadde å by på: mobbing av sjefen min, sykemelding, og til slutt uføretrygd. Livet mitt var totalt forandret.

For ca 15-16 år siden, fikk jeg problemer med synet. Det forandret seg totalt. Det viste seg at jeg hadde en arvelig hornhinnesykdom, og det forandret seg fra time til time. Grå stær fikk jeg noen år senere, men da jeg kunne miste en del av synet med operasjon, så er dette satt på vent.

For over 10 år siden fikk jeg diffuse plager under føttene. Nå, etter utrolig mange behandlinger, har prøvd alt, tom spinal stenose operasjon,. Jeg ble bare verre. Pga så mye smerter så valgte jeg å sitte i rullestol en periode. Jeg hadde klart å gå ned i vekt i løpet av noen år, nesten 28 kg, men plutselig hadde jeg lagt på meg 10 kg.

Etter det så tvinger jeg meg selv til å gå, med støtte av rullator eller handlevogner. Smerter og kramper hele døgnet, og ingenting hjelper.
Jeg fikk omsider en diagnose, nevropati, dvs nerveskade under begge føttene.
Jeg kommer aldri til å bli frisk, og alle behandlinger har jeg betalt selv.

I tillegg har jeg hatt glutenintoleranse i over 4 år, og nå også laktoseintoleranse. Tåler så lite, og blir syk med diaré i flere timer flere ganger i uken. Har også store svetteproblemer. I løpet av et sekund er jeg klissvåt overalt, og håret ser ut som om jeg nettopp har kommet ut fra dusjen. Legen min mener at det er i etterkant av overgangsalderen for flere år siden, og dette må jeg leve med resten av livet.

Jeg har alltid vært en veldig sosial person, veldig aktiv ang oppussing for meg selv og alle mine venner som trengte hjelp. Nå har jeg gitt opp og lever fra dag til dag.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar