Hva gjør man når noe forandrer seg og man vet at noe er galt med kroppen? Man tar selvfølgelig kontakt med lege og håper på hjelp. Men når man ikke får den hjelpen, hva gjør man da? Da pøver man alt som kanskje kan hjelpe. Det var det jeg gjorde.
For ca. 6 år siden, rett etter at jeg mistet min sønn, så fikk jeg noe rart under føttene. Det begynte først med den ene foten, men etter litt kjente jeg det under begge. En slags krampe, på en måte, men uten smertene som følger med. Jeg hadde også i flere år hatt store problemer meg nakke, forkalkning i skuldre, rygg, spesielt korsryggen og langt nede i enden. Disse krampene ble etterhvert bare verre og verre.
Jeg kontaktet lege, ble sendt til spesialist, men de fant ingenting. Men krampene ble verre. Etter uttallige behandlinger hos kiropraktor, flere fysioterapeuter, naprapat, soneterapeut og akupunktur, osteopat, så hjalp ingenting. Jeg fikk beskjed om at det var nok en låsning i ryggen/nerver i klem. Har tatt røntgen og MR flere ganger, som viser at det er en liten utposing i nederste ryggvirvel. Har ønsket henvisning til nevrolog for et par år siden, noe min fastlege mente var helt unødvendig.
For snart et år siden var det så galt at jeg nesten ikke kunne gå. Vi ble nødt til å anskaffe rullestol. Det ble slutt med å gå turer. Når vi skulle ut for å handle, så var jeg nødt til å sitte i rullestolen. Da jeg er en nokså utålmodig person, som ikke kan fordra å bli plassert med ryggen mot folk og der ting skjer, så er dette ikke noe gøy.
Jeg har flere ganger tatt dette opp med min fastlege, men han kan ikke hjelpe meg. Jeg ba om henvisning til nevrolog, igjen, men henvisningen gjaldt nevrofysiolog. Hun fant ingenting galt, og mente jeg burde ha henvisning til nevrolog, noe jeg trodde og hadde fått bekreftelse fra legen at jeg skulle til. Nå må jeg igjennom en ny runde.
For ca. en uke siden fikk jeg en diagnose av fysioterapeuten min, Spinal Stenose. Etter å ha vært i kontakt med Ryggforeningen og lesing på nettet, så stemte alt. Alle symptonene var der, og INGEN hadde tenkt på dette i det hele tatt, selv om flere nevnte nerver i klem. Spinal Stenose er innsnevring av ryggmargskanalen som kan trykke på nerverøttene. Det eneste som hjelper er ryggoperasjon.
Nå gjenstår det bare å få fastlegen min med "på laget". Ny MR undersøkelse, og henvisning til operasjon hvis MR viser at det er rett diagnose.
Men det er ikke alltid at MR eller røntgen viser dette, så det er viktig at legen hører på hva pasienten sier og forteller. Hvem har i det hele tatt hørt etter når jeg har fortalt hvordan jeg har det? Det hjelper lite at legen min synes synd på meg. Han har vært imot alle former for behandlinger jeg har hatt, men dette er ren skolemedisin, så han burde absolutt ha begynt å tenke, i stedet for at jeg hele tiden må finne ut av ting selv.
Jeg prøver å holde humøret oppe, selv om føttene føles som to tømmerstokker, hele døgnet.
Å søke om handikapp-parkering er uaktuelt da jeg ikke har hatt en diagnose. Men, endelig å få vite hva som er galt, og å få en diagnose, er for meg fantastisk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar