Et utrolig mislykket og kort opphold på Ravneberghaugen rehabiliteringssenter

Jeg hadde så store forhåpninger om oppholdet på Ravneberghaugen rehabiliteringssenter. Da jeg fikk telefon om å komme en dag tidligere, dvs. torsdag, så virket dette så positivt.

Jeg hadde jo egentlig søkt til helse Vest om opphold på Landaasen rehabiliteringssenter, pga. at der hadde de bassengtrening, noe som for meg var det viktigste med oppholdet. I telefon med helse Vest så sa de at dette tilbudet på Ravneberghaugen var absolutt like bra som Landaasen. Dette var jo helt feil. Det fantes ikke basseng i det hele tatt på senteret, og kun bassengtrening en gang i uken i Os sentrum, som ligger 5 km. fra senteret. Dette oppdaget jeg rett før vi skulle reise.

Jeg måtte være der senest kl. 12.00, og vi måtte tidlig opp for å rekke dette. Ikke fant vi frem, og kjørte oss bort, for det fantes ingen skilt om hvor vi skulle ta av fra hovedveien. Etter informasjon fra en bensinstasjon i Os sentrum, så kom vi omsider frem, 1/2 time for sent. Stor var vår skuffelse at det eneste som skjedde var at vi kun fikk utlevert nøkkel til rommet mitt. Ingen informasjon, ingen omvisning, og omtrent ingen folk. Vi gikk litt rundt for å se hva dette bygget inneholdt, og det var jo ikke så mye.

Før mannen min reiste hjem fikk vi en enkel lunsj, salat, og prisen for den var 85,- kr. for mannen min.

Jeg fikk anvist plass ved bordet, og alle var veldig hyggelige, og vi hadde en god tone. Men ingenting skjedde. Jeg måtte dagen etter gå rundt å lete etter fysioterapeut for å finne ut hva opplegg som jeg skulle følge. Det viste seg at det var ikke noe opplegg i det hele tatt.

Ingenting skjedde i løpet av helgen.

Det viste seg at dette var et rehabiliteringssenter for det meste for nyopererte av hofte og kne. Disse skulle lære seg å takle den nye hverdagen med å bruke krykker, og kle seg selv etc.

Etter hvert måltid så forsvant alle opp på rommet for å hvile. For meg var dette så utrolig mislykket, for jeg passet ikke inn i dette opplegget i det hele tatt.

Etter 3 netter, uten søvn, så bestemte jeg meg for å reise hjem. Mye fordi fysioterapeuten kom opp med en fullstendig feil diagnose, som ikke hadde noe med min sykdom å gjøre og så stor mangel på behandling.

Jeg syntes det var viktigere at en som trengte plassen mer enn meg, fikk denne sjansen.

Det var deilig å komme hjem, like dårlig som før, men uten den hjelp jeg skulle få. Derfor var dette fullstendig bortkastet, både mht. timer i bil og venting på ferjer.

Vel hjemme igjen så er ingenting forandret. Klarer så vidt å bevege med her i leiligheten, og må i rullestol når vi skal ut.

Mitt liv i et nøtteskall. Lurer virkelig på om jeg noen gang blir bedre. Man kan jo bli deprimert for mindre.

Gleder meg i hvert fall over å ha fått bestilling på 100 julekort, som jeg er i full gang med. Mye arbeid, ikke så mye fortjeneste, men det får tankene over på andre ting.

Ha en riktig god helg, alle kjære dere som tar turen innom bloggen min.

Klem fra Kirsten