mandag 10. oktober 2011
Tapetsering - lettere enn man tror - og litt til
Da jeg for over 40 år siden valgte å skille meg fra mine barns far, da hadde jeg absolutt ingen peiling påhverken tapetsering eller maling. Mine to barn var da 1 og 2 pluss, og jeg var i full jobb 1/2 år etter. Mitt første prosjekt var kjøkken og stuen. På kjøkkenet valgte jeg en fantastisk tapet i sort, lilla og turkis. Husk, dette var i begynnelsen av 70-tallet. Jeg ble forklart i butikken hvordan jeg skulle gjøre, og det ble knalltøfft og lekkert. Rundt kjøkkenskapene, vindu og karmer, samt beina til kjøkkenbordet ble malt lilla. Det gamle kjøleskapet og komfyr ble malt turkis. For et syn.
Neste prosjekt var stuen, som jeg tapetserte med en herlig rosa/lyslilla tapet.
Siden har det gått slag i slag. Jeg har tapetsert 7 leiligheter for meg og mine, pluss en liten villa, "det lille huset i hagen", som vi kallte det. Dessuten har jeg hjulpet familie og venner når de trengte det.
Å velge tapet har aldri vært noe problem. Plutselig så er den der og roper, ta meg. Men kvaliteten på tapetene er veldig forskjellig. Noen er tynne og får lett bobler, andre er tykkere og er en lek å sette opp. Jeg har vel vært borti mesteparten, og i en periode brukte jeg mye tekstiltapet, veldig dyrt, men så lekkert.
De siste årene har jeg valgt tapet med omhu, rolige farger, men det må være liv i tapeten, dvs. litt skinn. Farger kan heller brukes på interiør, dvs. puter etc. Tapetene som vi har i dag er det mye sølv i, noe som er bare lekkert. Den mest vågale tapeten vi har valgt er fondveggen på soverommet, den er i cherise og sølv. Men den var jammen ikke enkel å sette opp, så her måtte jeg jukse litt med boblene.
Jeg har alltid brukt samme metode, lim på veggen, god fukting med vann på tapetlengden, la den ligge ca. 5 min. og så henges opp.
Det vil alltid oppstå bobler på enkelte tapeter. En gang hadde jeg tapetsert en murvegg opp langs trappen til stuen, veldig høyt å stå på stigen. Tapeten var knallfin, veldig tykk, og svakt rosa med mye struktur. Skrekk og gru, den boblet og jeg fikk nesten panikk. Kunne ikke gjøre noe for det var jo så høyt. Men etter flere dager var den helt perfekt.
Etterhvert fant jeg ut at hvis jeg fikk bobler, så brukte jeg en tynn nål og stakk hull, presset forsiktig ut luften med fingrene, og der var den boblen borte. Veldig effektivt.
En stor del av jobben er å kutte til lengdene. I dag lager de tapeter som har stort mønsteravvik, og dermed får en kun 3 lengder ut av 1 rull. Så bortkastet og kostbart. Jeg begynner med å ta av plasten på alle rullene (alle må ha samme batchnr.). Deretter prøver jeg meg frem. Klipper til en lengde, pluss ca. 10 cm. ekstra. Prøver med neste rull, for å finne ut hvilken som blir minst avvik. Bruker som regel 3 ruller som jeg sjonglerer med, da får jeg mest ut av rullene og minst avvik. Dette er viktig, fordi tapetene er blitt så fryktelig dyre.
Jeg bruker som regel hendene og klut for å jevne ut tapeten, og klipper til med saks, oppe og nede. Hvis du har vært uheldig og kuttet for mye, så legger du bare en liten bit under, og dekker til med lengden. Det er mye man kan jukse litt med.
Min tidligere svigerinne og jeg tøyset alltid om akkurat det, og lo og spøkte om at , helt greit, det skjules jo av vindusgardinene. Men, nøyaktighet er første bud. Spesielt når man ikke er så vant.
En gang var jeg virkelig misfornøyd. Jeg skulle tapetsere det nye rommet til tantungen min. Jeg hadde kjøpt tapet og gardiner i samme mønster, og halve veggen oppe skulle tapetseres og nede skulle være hvitmalt. Jeg så med en gang at det ble problemer. Det var fryktelig kaldt i rommet, og jeg gar beskjed om at det måtte settes inn en ovn. Dette ble ikke gjort, og dermed så var det bobler overalt. Men jeg fikset det også. Kuttet forsiktig med skarp kniv, tilsatte lim i kuttet og dermed så ble det bra. Men absolutt ikke til å anbefale, det kommer helt an på tapeten og mønster om dette lar seg gjøre.
For en del år siden kjøpte vi et lite hus med herlig tomt. Som nevnt ovenfor kallte vi det "det lille huset i hagen". Vi tok fri en uke og tapetserte hele 1. etasje. Det ble helt lekkert. 2. etasje var ingenting gjort med. Vi måtte først legge gulv, og vi valgte furu som ble oljet hvit. Vi måtte sette opp lufteskuffer i skråveggene, isolere alle vegger, pluss plastikk. Deretter sette opp gipsplater. Det var en stor oppgave. Skråveggene ble tapetsert med en nydelig tapet, og stor var sjokket da platene bulet. Vi fikk en lørepenge, men ingen vi hadde spurt forsto hvorfor. Feilen var den at i skråvegger skal gipsplatene monteres liggende, ikke stående, pga. gipsen som "beveger" seg feil vei. Vi tok den letteste løsningen, og satte opp flotte takplater p skråveggene, og ble veldig fornøyd med resultatet.
Vi opparbeidet hele hagen selv, hadde to flotte store steiner og mange krukker, og egen kjøkkenhage med urter og jordbær. Jeg elsker stein, så med trillebøra rundt på området fant jeg stein som ble plassert rundt hele tomta, samt i skråning som vi hadde laget i fronten av huset. Vi var veldig fornøyd med resultatet, og også veldig stolte, for vårt hus ble plukket ut til å vise bilder av i en verdensomfattende utstilling i Japan.
Jeg håper at noen kan ha nytte av mine små råd. Tapetering er absolutt ikke vanskelig, bare man er nøye nok.
Neste prosjekt var stuen, som jeg tapetserte med en herlig rosa/lyslilla tapet.
Siden har det gått slag i slag. Jeg har tapetsert 7 leiligheter for meg og mine, pluss en liten villa, "det lille huset i hagen", som vi kallte det. Dessuten har jeg hjulpet familie og venner når de trengte det.
Å velge tapet har aldri vært noe problem. Plutselig så er den der og roper, ta meg. Men kvaliteten på tapetene er veldig forskjellig. Noen er tynne og får lett bobler, andre er tykkere og er en lek å sette opp. Jeg har vel vært borti mesteparten, og i en periode brukte jeg mye tekstiltapet, veldig dyrt, men så lekkert.
De siste årene har jeg valgt tapet med omhu, rolige farger, men det må være liv i tapeten, dvs. litt skinn. Farger kan heller brukes på interiør, dvs. puter etc. Tapetene som vi har i dag er det mye sølv i, noe som er bare lekkert. Den mest vågale tapeten vi har valgt er fondveggen på soverommet, den er i cherise og sølv. Men den var jammen ikke enkel å sette opp, så her måtte jeg jukse litt med boblene.
Jeg har alltid brukt samme metode, lim på veggen, god fukting med vann på tapetlengden, la den ligge ca. 5 min. og så henges opp.
Det vil alltid oppstå bobler på enkelte tapeter. En gang hadde jeg tapetsert en murvegg opp langs trappen til stuen, veldig høyt å stå på stigen. Tapeten var knallfin, veldig tykk, og svakt rosa med mye struktur. Skrekk og gru, den boblet og jeg fikk nesten panikk. Kunne ikke gjøre noe for det var jo så høyt. Men etter flere dager var den helt perfekt.
Etterhvert fant jeg ut at hvis jeg fikk bobler, så brukte jeg en tynn nål og stakk hull, presset forsiktig ut luften med fingrene, og der var den boblen borte. Veldig effektivt.
En stor del av jobben er å kutte til lengdene. I dag lager de tapeter som har stort mønsteravvik, og dermed får en kun 3 lengder ut av 1 rull. Så bortkastet og kostbart. Jeg begynner med å ta av plasten på alle rullene (alle må ha samme batchnr.). Deretter prøver jeg meg frem. Klipper til en lengde, pluss ca. 10 cm. ekstra. Prøver med neste rull, for å finne ut hvilken som blir minst avvik. Bruker som regel 3 ruller som jeg sjonglerer med, da får jeg mest ut av rullene og minst avvik. Dette er viktig, fordi tapetene er blitt så fryktelig dyre.
Jeg bruker som regel hendene og klut for å jevne ut tapeten, og klipper til med saks, oppe og nede. Hvis du har vært uheldig og kuttet for mye, så legger du bare en liten bit under, og dekker til med lengden. Det er mye man kan jukse litt med.
Min tidligere svigerinne og jeg tøyset alltid om akkurat det, og lo og spøkte om at , helt greit, det skjules jo av vindusgardinene. Men, nøyaktighet er første bud. Spesielt når man ikke er så vant.
En gang var jeg virkelig misfornøyd. Jeg skulle tapetsere det nye rommet til tantungen min. Jeg hadde kjøpt tapet og gardiner i samme mønster, og halve veggen oppe skulle tapetseres og nede skulle være hvitmalt. Jeg så med en gang at det ble problemer. Det var fryktelig kaldt i rommet, og jeg gar beskjed om at det måtte settes inn en ovn. Dette ble ikke gjort, og dermed så var det bobler overalt. Men jeg fikset det også. Kuttet forsiktig med skarp kniv, tilsatte lim i kuttet og dermed så ble det bra. Men absolutt ikke til å anbefale, det kommer helt an på tapeten og mønster om dette lar seg gjøre.
For en del år siden kjøpte vi et lite hus med herlig tomt. Som nevnt ovenfor kallte vi det "det lille huset i hagen". Vi tok fri en uke og tapetserte hele 1. etasje. Det ble helt lekkert. 2. etasje var ingenting gjort med. Vi måtte først legge gulv, og vi valgte furu som ble oljet hvit. Vi måtte sette opp lufteskuffer i skråveggene, isolere alle vegger, pluss plastikk. Deretter sette opp gipsplater. Det var en stor oppgave. Skråveggene ble tapetsert med en nydelig tapet, og stor var sjokket da platene bulet. Vi fikk en lørepenge, men ingen vi hadde spurt forsto hvorfor. Feilen var den at i skråvegger skal gipsplatene monteres liggende, ikke stående, pga. gipsen som "beveger" seg feil vei. Vi tok den letteste løsningen, og satte opp flotte takplater p skråveggene, og ble veldig fornøyd med resultatet.
Vi opparbeidet hele hagen selv, hadde to flotte store steiner og mange krukker, og egen kjøkkenhage med urter og jordbær. Jeg elsker stein, så med trillebøra rundt på området fant jeg stein som ble plassert rundt hele tomta, samt i skråning som vi hadde laget i fronten av huset. Vi var veldig fornøyd med resultatet, og også veldig stolte, for vårt hus ble plukket ut til å vise bilder av i en verdensomfattende utstilling i Japan.
Jeg håper at noen kan ha nytte av mine små råd. Tapetering er absolutt ikke vanskelig, bare man er nøye nok.
søndag 9. oktober 2011
Helsen min og ryggproblemer.
Hva gjør man når noe forandrer seg og man vet at noe er galt med kroppen? Man tar selvfølgelig kontakt med lege og håper på hjelp. Men når man ikke får den hjelpen, hva gjør man da? Da pøver man alt som kanskje kan hjelpe. Det var det jeg gjorde.
For ca. 6 år siden, rett etter at jeg mistet min sønn, så fikk jeg noe rart under føttene. Det begynte først med den ene foten, men etter litt kjente jeg det under begge. En slags krampe, på en måte, men uten smertene som følger med. Jeg hadde også i flere år hatt store problemer meg nakke, forkalkning i skuldre, rygg, spesielt korsryggen og langt nede i enden. Disse krampene ble etterhvert bare verre og verre.
Jeg kontaktet lege, ble sendt til spesialist, men de fant ingenting. Men krampene ble verre. Etter uttallige behandlinger hos kiropraktor, flere fysioterapeuter, naprapat, soneterapeut og akupunktur, osteopat, så hjalp ingenting. Jeg fikk beskjed om at det var nok en låsning i ryggen/nerver i klem. Har tatt røntgen og MR flere ganger, som viser at det er en liten utposing i nederste ryggvirvel. Har ønsket henvisning til nevrolog for et par år siden, noe min fastlege mente var helt unødvendig.
For snart et år siden var det så galt at jeg nesten ikke kunne gå. Vi ble nødt til å anskaffe rullestol. Det ble slutt med å gå turer. Når vi skulle ut for å handle, så var jeg nødt til å sitte i rullestolen. Da jeg er en nokså utålmodig person, som ikke kan fordra å bli plassert med ryggen mot folk og der ting skjer, så er dette ikke noe gøy.
Jeg har flere ganger tatt dette opp med min fastlege, men han kan ikke hjelpe meg. Jeg ba om henvisning til nevrolog, igjen, men henvisningen gjaldt nevrofysiolog. Hun fant ingenting galt, og mente jeg burde ha henvisning til nevrolog, noe jeg trodde og hadde fått bekreftelse fra legen at jeg skulle til. Nå må jeg igjennom en ny runde.
For ca. en uke siden fikk jeg en diagnose av fysioterapeuten min, Spinal Stenose. Etter å ha vært i kontakt med Ryggforeningen og lesing på nettet, så stemte alt. Alle symptonene var der, og INGEN hadde tenkt på dette i det hele tatt, selv om flere nevnte nerver i klem. Spinal Stenose er innsnevring av ryggmargskanalen som kan trykke på nerverøttene. Det eneste som hjelper er ryggoperasjon.
Nå gjenstår det bare å få fastlegen min med "på laget". Ny MR undersøkelse, og henvisning til operasjon hvis MR viser at det er rett diagnose.
Men det er ikke alltid at MR eller røntgen viser dette, så det er viktig at legen hører på hva pasienten sier og forteller. Hvem har i det hele tatt hørt etter når jeg har fortalt hvordan jeg har det? Det hjelper lite at legen min synes synd på meg. Han har vært imot alle former for behandlinger jeg har hatt, men dette er ren skolemedisin, så han burde absolutt ha begynt å tenke, i stedet for at jeg hele tiden må finne ut av ting selv.
Jeg prøver å holde humøret oppe, selv om føttene føles som to tømmerstokker, hele døgnet.
Å søke om handikapp-parkering er uaktuelt da jeg ikke har hatt en diagnose. Men, endelig å få vite hva som er galt, og å få en diagnose, er for meg fantastisk.
For ca. 6 år siden, rett etter at jeg mistet min sønn, så fikk jeg noe rart under føttene. Det begynte først med den ene foten, men etter litt kjente jeg det under begge. En slags krampe, på en måte, men uten smertene som følger med. Jeg hadde også i flere år hatt store problemer meg nakke, forkalkning i skuldre, rygg, spesielt korsryggen og langt nede i enden. Disse krampene ble etterhvert bare verre og verre.
Jeg kontaktet lege, ble sendt til spesialist, men de fant ingenting. Men krampene ble verre. Etter uttallige behandlinger hos kiropraktor, flere fysioterapeuter, naprapat, soneterapeut og akupunktur, osteopat, så hjalp ingenting. Jeg fikk beskjed om at det var nok en låsning i ryggen/nerver i klem. Har tatt røntgen og MR flere ganger, som viser at det er en liten utposing i nederste ryggvirvel. Har ønsket henvisning til nevrolog for et par år siden, noe min fastlege mente var helt unødvendig.
For snart et år siden var det så galt at jeg nesten ikke kunne gå. Vi ble nødt til å anskaffe rullestol. Det ble slutt med å gå turer. Når vi skulle ut for å handle, så var jeg nødt til å sitte i rullestolen. Da jeg er en nokså utålmodig person, som ikke kan fordra å bli plassert med ryggen mot folk og der ting skjer, så er dette ikke noe gøy.
Jeg har flere ganger tatt dette opp med min fastlege, men han kan ikke hjelpe meg. Jeg ba om henvisning til nevrolog, igjen, men henvisningen gjaldt nevrofysiolog. Hun fant ingenting galt, og mente jeg burde ha henvisning til nevrolog, noe jeg trodde og hadde fått bekreftelse fra legen at jeg skulle til. Nå må jeg igjennom en ny runde.
For ca. en uke siden fikk jeg en diagnose av fysioterapeuten min, Spinal Stenose. Etter å ha vært i kontakt med Ryggforeningen og lesing på nettet, så stemte alt. Alle symptonene var der, og INGEN hadde tenkt på dette i det hele tatt, selv om flere nevnte nerver i klem. Spinal Stenose er innsnevring av ryggmargskanalen som kan trykke på nerverøttene. Det eneste som hjelper er ryggoperasjon.
Nå gjenstår det bare å få fastlegen min med "på laget". Ny MR undersøkelse, og henvisning til operasjon hvis MR viser at det er rett diagnose.
Men det er ikke alltid at MR eller røntgen viser dette, så det er viktig at legen hører på hva pasienten sier og forteller. Hvem har i det hele tatt hørt etter når jeg har fortalt hvordan jeg har det? Det hjelper lite at legen min synes synd på meg. Han har vært imot alle former for behandlinger jeg har hatt, men dette er ren skolemedisin, så han burde absolutt ha begynt å tenke, i stedet for at jeg hele tiden må finne ut av ting selv.
Jeg prøver å holde humøret oppe, selv om føttene føles som to tømmerstokker, hele døgnet.
Å søke om handikapp-parkering er uaktuelt da jeg ikke har hatt en diagnose. Men, endelig å få vite hva som er galt, og å få en diagnose, er for meg fantastisk.
fredag 15. juli 2011
tirsdag 22. mars 2011
Indrefilet, stekt på raclette-grill
Skiver av indrefilet stekt på raclette-grillen
Saus:
1 beger med lettrømme
ca. 1 dl. lettmajones
karry (smakes til du er fornøyd)
3 - 4 sure epler, raspes
ca. 1/2 løk, raspes
litt sitron
Bland alt sammen.
Serveres med: sølvløk, nanbrød, salat, stekte champinjonger.
Enjoy.
Saus:
1 beger med lettrømme
ca. 1 dl. lettmajones
karry (smakes til du er fornøyd)
3 - 4 sure epler, raspes
ca. 1/2 løk, raspes
litt sitron
Bland alt sammen.
Serveres med: sølvløk, nanbrød, salat, stekte champinjonger.
Enjoy.
Tilbake i Casa Idylle
5. mars var vi igjen tilbake i paradiset vårt. Har hatt både sol og regn. Den store varmen har enda ikke kommet, men bare å være her, nyte stillheten, er bare fantastisk.
Abonner på:
Innlegg (Atom)