Når livet stritter imot

Som nevnt i forrige innlegg, så har jeg nå prøvd medisinene som skal fjerne disse krampene jeg har.
Jeg skulle begynne veldig forsiktig, med 1 tablett - 100 mg., og gradvis øke til 300 mg., deretter øke til jeg hadde kommet opp i full dose - 900 mg.

Nå har jeg prøvd i nesten 1 uke med 100 mg. Jeg har omtrent ikke sovet, for krampene er dobbelt så kraftige hele natten, i tillegg svetting. I går var jeg helt rød rundt munnen, og må smøre meg ofte. Dessuten så har jeg fått mye hodeverk og vondt i nakke og skuldre, mer enn jeg pleier. Jeg strever også med å gå ned i vekt, men det står på stedet hvil.

Disse tablettene skal ta bort krampene og ikke forverre dem. Så igjen, dette er absolutt ikke riktig for meg.

Jeg føler meg oppgitt, trist og lei, og ser ingen utvei, annet enn et redusert liv, og da er det godt at jeg har rullestolen og en mann som aldri beklager seg.

Dessuten så har jeg i flere år hatt en arvelig hornhinnesykdom, derfor har jeg problemer med å lese. I tillegg har jeg grå stær, som ikke kan opereres pr. i dag, da synet mitt kan bli enda mer redusert. Dette har jeg lært meg å leve med, alt tar bare litt lengre tid.

Tross alt, så prøver jeg å se positivt på livet. Prøver å holde liv i glassmalingen, og i går og i dag har jeg prøvd meg på å stryke servietter på kubbelys. Syntes de ble riktig så fine.

Har festet små glasspaljetter på. Jeg lånte denne ideen fra en som hadde gjort det samme, og jeg syntes det ble så fint.

Det er i hvert fall godt å ha noe å gjøre. Synes disse gammeldagse serviettene er så fine, og med fine lys kjøpt billig på Nille, så blir det nok enda litt produksjon. Tar nok noen med til Spania, tenker jeg.

                                                                 Klem fra Kirsten