Ventetid og planlegging

Å planlegge noe som helst akkurat nå er helt håpløst. Synes jeg har "lekt venteleken" altfor lenge nå. Denne gangen er det når får jeg tid hos nevrologen? Har fått beskjed de to siste ukene at jeg ligger øverst til vurdering, men ingenting blir jo gjort. Ikke har jeg særlig tro på at det blir noe positivt utav dette heller. Jeg vet hva som er galt med meg, jeg vet hva MR-rapporten sier og hva CD'en viser. Veldig godt beskrevet i Ryggforeningen sine sider under Isjas og Prolaps, men dette kan ikke opereres, og ingen klar diagnose.

Den siste uken har jeg hatt influensa, men i går var jeg såpass bra at jeg begynte med litt forberedelser. Har klart å få oversatt MR-rapporten til både engelsk og spansk. Kjempebra med oversettelse på Google.

Hvis jeg ikke får tid hos nevrolog før om lenge, så gidder jeg i hvert fall ikke sitte her i kulden og vente. Selv om nevrokirurgen har henvist meg til en snarlig undersøkelse, så drøyer det. Tror ikke noe før jeg ser det. Tipper at jeg kanskje får tid om ca. 8 uker, for hvorfor skulle jeg få komme til før, selv om sykehuset har gjort feil ang. henvisning til nevrolog sendt i juni i fjor, og jeg kom til en nevrofysiolog som absolutt ikke kunne hjelpe. Synes ikke det er kjekt med venteleken.

Derfor, hvis jeg får rett, så blir det bestilling av billetter til Marbella og paradiset vårt. Og kanskje jeg da kan komme til en nevrolog der nede. Det er mye som skal ordnes. Men jeg skal holde på timen her på sykehuset, bare be dem utsette den til jeg kommer hjem igjen.

I dag har jeg også fått fyllt ut stent-rapporten. Jeg er med i en studie over personer som har fått operert inn stent, så dette var viktig å få avgårde.

Dessuten er jeg også nå ferdig med alle papirene/kvitteringene til selvangivelsen ang. sykdom og behandlinger som jeg kan få trekke av på skatten. Utrolig at beløpet jeg har betalt ble så høyt.

I morgen skal jeg til legen for å få en bekreftelse fra ham om hva som feiler meg, og da er alt klart. Neste skritt er å prøve å få ny fastlege, noe som slettes ikke er lett.

Kjenner på at jeg nå lengter ned til Spania, selv om den store varmen der nede enda ikke har kommet. Men, den kommer nok. Det som er så fantastisk med å tilbringe tiden i bungalowen vår der nede, er roen og omgivelsene, det er terapi. Og i tillegg har vi flere norske TV-kanaler, så livet vårt er ikke så anderledes der enn her hjemme, bare mye varmere og herligere. Jeg gleder meg.

                                                              Klem fra Kirsten