Min kjære mor

Dette er min kjære mor. Bildet er tatt for noen få år siden. Jeg har nevnt i tidligere innlegg om hennes kunstnerkarriere. Men nå vil jeg fortelle litt om andre ting.

Min oldefar, Halvard Årsvoll, var en fantastisk og herlig oldefar, som ofte passet oss da vi var små. Han levde til han var 94 år.

Det er et munnhelle i Årsvoll-familien, som vi kaller "Årsvoll-tyå". Den slår ut i omtrent alle kvinnelige familiemedlemmer, også når det gjelder min mor og meg: ubevisst flørting, tror jeg er rette ordet.

Da min mor ble innlagt på sykehuset på onsdag, etter fall nr. 2, i løpet av 2 uker, så var hun veldig forvirret og forsto lite om hva som skjedde rundt henne. Men da legen kom, snakk om å innynde seg og småflørte, Hun kan det enda. Til og med en av de herlige, unge, mannlige sykepleierne tøyset og "småflørtet" med henne.

Min mann har alltid sagt at jeg flørter mye, noe jeg absolutt ikke tror på, eller kan forstå, for dette er helt ubevisst, jeg prøver jo bare å være hyggelig.

I dag, 5/8 er det 7 år siden min kjære sønn, Bengt, døde, og savnet er like stort. I en periode jobbet vi begge på Statoil, jeg var fast ansatt og han var konsulent.

Denne spesielle dagen hadde jeg levert inn bilen for en sjekk på Statoil Forus, til min gode venn Per Egeland. Desverre så er han ikke blant oss lengre.

Da vi skulle hente bilen og jeg snakket med Per, betalte vi og kjørte hjemover. Da sier Bengt så her: "Nå forstår jeg hva Svein mener med flørtingen din." Kanskje det er slik vi er, men vi er bare oss selv, og har absolutt ingen baktanke med hvordan vi oppfører oss.

Som nevnt skulle dette handle om min mor, og dette er min kjære mor i et nøtteskall. 93 år, meget syk, og fremdeles har hun evnen til litt flørting. Det synes jeg er en bragd i seg selv.

Vi er så glad i deg.<3

                                                    Klem fra Kirsten