Jeg sitter her og tenker på alt som har skjedd i løpet av de siste årene. Med vemod, på de som jeg har mistet, min sønn og min mor. Også på sykdommen min, som jeg aldri får en diagnose på.
Jeg har mange gode minner, heldigvis, og her er noe av det som mor har gitt meg i årenes løp. Kaffeservise som koppen til venstre, også middagsservise ganske likt. Kruset er etter min far, Alf. Sølvbørsten fikk sønnen min til barnedåpen.
Denne damen i leire har min mor laget.
Kaffekanne, sukkerskål og fløtemugge kommer også fra mor, og hører til kaffeserviset.
Hun var en allsidig dame, min mor. Anerkjent kunstner og hun malte til det siste. Jeg har så mange gode minner og savner henne, selvfølgelig. Vi tok henne ofte med til Spania, og hun koste seg stort her. Hennes store drøm var å være med oss igjen, sitte under parasollen og male, som hun alltid hadde gjort. Men de siste årene var hun for syk til å være med.
Detter er min kjære mor, Aina Reinertsen:
Klem fra Kirsten
Trist med din mor, hva skal man si....og sønn? Huffameg,det må være tøfft. Sykdom gjør at man blir usosial, dessverre. Sikkert ikke lett å prøve å motvirke det, særlig når du lever med så mye smerter i hverdagen. Jeg ønsker deg en god lørdagskveld,
SvarSlettklem, M
Tusen takk.<3
SlettEn god lørdagskveld til deg også.
Klem fra Kirsten
Kjære M.
SlettVelkommen som ny følger.<3
Veldig gledelig.
Klem fra Kirsten