lørdag 7. juli 2018
Falske venner og et liv i helvete
Jeg fikk en ny venn på facebook, en kjempekoselig barndomsvenn. Etter en tid så oppdaget jeg at en annen venn av ham, var en av dem som nesten ødela meg. Hun var i vennekretsen vår, da jeg var gift med min første mann, far til mine to barn, løgner, psykopat og alkoholiker. Jeg ble manipulert til å ha denne personen, Sissel, til å være min forlover. Jeg ble aldri helt godtatt. Vi forlovet oss etter kort tid og gift. Hvorfor jeg giftet meg med denne mannen? Vi skulle på kino og han hadde hatt en krangel med sin far. Derfor spurte han om vi skulle gifte oss hvis vi fikk leilighet, og jeg sa ok, for det var omtrent umulig å få leilighet på den tiden. Annonse ble satt inn i avisen torsdag og lørdag hadde vi fått leilighet.
Åge, min forlovede, skulle flytte til Stockhom denne høsten, og enten så ville forholdet ryke eller å gifte seg. Å leve sammen uten å være gift var ikke et alternativ på den tiden.
Min svigerfar ville hverken gratulere oss med forlovelse eller godta at vi giftet oss. Han kjente nok sønnen bedre enn noen annen. Faren laget bråk tom på bryllupsdagen vår, da vi ville kjørehjem. Han fant sprit i jakken til Åge. Drikking og utrygghet var noe jeg fort måtte venne meg til og vennene hans gjorde ingenting bedre, da det fløt med sprit og øl alltid. Jeg var ikke vant til dette og ble fullstendig avholdsmmeneske. Kranglng mellom oss var alltid der for jeg kunne ikke godta at Åge alltid ble så fort full og ekkel.
Vi flyttet til Stockholm etter noen måneder da han skulle studere på teknisk skole. Siden viste det seg at han hadde ike søkt og kom heller aldri inn. Etter noen uker hadde vi en kjempekrangel ang penger, som vi aldri hadde. Da fikk jeg sannheten slengt i "trynet": han giftet seg med meg kun fordi jeg skulle forsørge ham mens han studerte, etter det skulle han skille seg fra meg. Livet mitt brøt sammen. Jeg gikk ned 10 kg i løpet av kort tid, og veide 42 kg. Kort tid etter ble jeg gravid, og da fikk jeg slengt i trynet at da var han fortsatt nødt til åvære gift med meg. Etter en tid mistet jeg barnet. Vi fikk snakket ut og skulle prøve på nytt, men etter dette stolte jeg aldri på ham igjen, og med god grunn. Etter et halvår ble jeg gravid igjen, men med masse komlikasjoner, blødning under mesteparten av svangerskapet, innlagt på sykehuset, kontroll på sykehuset hver uke, sengeliggende nesten hele tiden.
Forbud mot samleie da jeg kunne abortere, men brydde Åge seg om det? Neida, han tvang meg til samleie flere ganger i uken. I dag ville dette bli kallt for voldtekt, og dette gjennomgikk jeg i flere måneder. Heldigvis gikk det bra og jeg fødte verdens skjønneste gutt, 6. mars 1969. Han fikk navnet Bengt Åge. Ekteskapet var på bånn, men jeg levde og åndet for den lille prinsen min. Åge har aldri vært snill mot meg, han slo meg aldri, men jeg levde med psykisk terror gjennom hele ekteskapet. Da Bengt var 6 mndr ble jeg gravid igjen. Jeg veide da 38,5 kg, og legen krevde at jeg skulle fjerne barnet.Aldri i livet, svarte jeg, dette barnet skal jeg ha, og slik ble det.
Vi bodde hos et par som hele tiden prøvde å lage splid mellom oss, med hentydninger om at "Åge har sagt ditt eller datt" til meg og det samme til Åge. Mine foreldre kom i barnedåpen, og gjennomskuet fort dette paret.
Etter ca 2,5 år i Stockholm, fikk vi ny leilighet i Stavanger. Siden Åge ikke tok noen utdannelse, ga jeg klar beskjed om at nå reiser jeg hjem og at han måtte spare alt han kunne til innskuddet på ny leilighet. Jeg reiste hjem da Bengt var 10 mndr og skulle bo hos mine foreldre til vi skulle flytte inn i den nye leiligheten til høsten.
Åge sparte ingenting, han tok tom barnetrygden som var min, og betalte ingenting, så jeg levde på mine foeldre.
På den tiden hadde jeg god kontakt med mine svigerforeldre som jeg besøkte hver uke så lengejeg var gift.
De forsto at alt ikke var som det skulle være, og i mai fikk jeg tlf fra dem om at nå reiste de til Stockholm for å snakke fornuft med sønnen sin. Da de kom frem var det problemer med å få tak i Åge, men omsider fikk de kontakt. De kom hjem og var happy, fordi sønnen hadde jo spart opp litt, 1300 kr. Det viste seg at dette var feriepengene.
21. juni 1970 kom verdens skjønneste datter til verden. Far kjørte meg til sykehuset, og jeg har vel aldri følt meg så ensom noengang. Men, fødselen gikk fort, og i løpet av noen få timer holdt jeg henne i armene, min lille Monica.
Etter noen uker fikk jeg kraftig brystbetennelse med høy feber, og akkurat da måtte Sissel og Ole Jacob komme på besøk, Åge hadde nettopp kommet fra Stockholm for en uke. Sissel var et uhyre og mente at jeg måtte ta meg sammen og ikke spille syk.
Under hele denne tiden, fra jeg reiste hjem og til Åge flyttet hjem i slutten av august, så hadde Åge bodd sammen med en annen kvinne, Ulla, hjemme hos hennes mor. Dette fikk jeg vite flere år senere.
Åge reiste omsider i militæret, og kom hjem så ofte han kunne. Jeg hadde ingen penger, kun de få kr jeg fikk fra militæret. Siste gang han kom hjem, ga jeg beskjed om at han kunne ikke regne med noen penger fra meg, for jeg hadde ingen. Da han skulle reise tilbake så krevde han allikevel penger. Jeg hadde kun 100 kr som skulle gå til mat til meg og barna. Jeg ble så sint at jeg slengte 100 lappen på bordet og sa: ta pengene og kom deg ut og ikke vis deg her mer. Han skulle til Bardufoss rett etter.
Etter dette, begynte livet mitt å bli bedre, slippe kranglng, jeg la på meg, koste meg med Bengt og Monica, besøkte svigerforeldrene mine hver uke, også mine foreldre hver lørdag. DA, bestemte jeg meg for at NÅ ELLER AlDRI, jeg vil ikke utsette meg og barna for denne mannen lenger, psykopat og alkoholiker. Det ble en lang prosess, men jeg klarte dette. Monica var kun 1 år, og hun kjente ikke faren sin, men Bengt som var 15,5 mndr eldre, fikk et savn etter en far som aldri viste seg, ga blaffen i at ungene satt og ventet når vi hadde avtalt tid, og ikke kom. Enten sov han ut rusen hos en kamerat eller hadde reist til Oslo, uten å gi beskjed.
Han holdt kontakten med Ulla, elskerinnen i Stockholm, og etter kort tid reiste han til Stockholm, de ble gift og fikk to døtre. Lite pene barn, syntes nå jeg.
Men, Ulla fikk sin straff. De solgte huset, og Åge stakk av med alle pengene, og dro til Thailand. Man får som fortjent.
Bengt og Monica har aldri fått en eneste presang, hverken fra faren eller hans foreldre, til bursdag eller jul. Bengt holdt håpet oppe, men ingen konfirmasjonspresang heller. Da ga han opp. Han begynte å ruse seg og vi hadde noen fæle år. Han holdt ut i mange år, men fikk ikke den hjelpen han trengte. Han tok livet sitt i august for 13 år siden. Han hengte seg, og jeg kommer aldri til å tilgi faren for alt det vonde min sønn måtte gå igjennom.
Åge fikk leverkreft for flere år siden, og jeg følte en stor lettelse, endelig får han sin straff. Han døde med vissheten om at han hadde ødelagt sin sønns liv, noe som jeg aldri tilga ham . Da han døde følte jeg kun lettelse, han fortjente ikke å leve videre.
Livet mitt ble aldri det samme etter dette. Jeg savner min kjære sønn hver eneste dag.
Nå, så mange år etter, har jeg blitt minnet på hvor forferdelige enkelte mennesker kan være. Alle vennene til Åge trodde på alle løgnene hans, jeg og sannheten kom aldri frem.
Fire år i et helvete har plutselig kommet frem igjen, og vil aldri bli tilgitt.
torsdag 5. oktober 2017
Dette er Casa Idylle
Casa Idylle er nå solgt
Casa Idylle ligger i en idyllisk hage, bare 60 meter fra den beste stranden i Marbella, Her finnes det mange flotte restauranter bare få minutters gange fra bungalowen. Ca 200 meter til nærmeste supermarked, og apotek og bensinstasjom like i nærheten. Buss både til Marbella sentrum og Fuengirola.
Bungalowen inneholder stue, kjøkken med oppvaskmaskin, to soverom, bad, vaskeskap med vaskemaskin. Aircondition i stuen. Sovesofa i stuen for ekstra sengeplass, men huset passer best for 4 personer..
Vi er tilknyttet Box TV, og har de fleste norske tv-kanaler, flere engelske og franske, og også router, hvis noen vil benytte seg av internett. Alle programmer blir automatisk tatt opp og kan ses på et senere tidspunkt via catch-up.
Vi har en herlig terrasse, hvor man kan nyte solen, eller sitte i skygge under markisen.
I hagen er det utedusj som blir flittig brukt etter turen på stranden.
Bungalowen er fullt utrustet med det som trenges: kopper og kar, bestikk, kjøl/frys, sengetøy og håndklær. Det eneste du må ta med er badehåndkle til å ta med på stranden.
Fra stranden:
Fra terrassen:
Casa Idylle er en perle, kun ca 60 meter fra en av de flotteste strendene i Marbella kommune.
Casa Idylle ligger i en idyllisk hage, bare 60 meter fra den beste stranden i Marbella, Her finnes det mange flotte restauranter bare få minutters gange fra bungalowen. Ca 200 meter til nærmeste supermarked, og apotek og bensinstasjom like i nærheten. Buss både til Marbella sentrum og Fuengirola.
Bungalowen inneholder stue, kjøkken med oppvaskmaskin, to soverom, bad, vaskeskap med vaskemaskin. Aircondition i stuen. Sovesofa i stuen for ekstra sengeplass, men huset passer best for 4 personer..
Vi er tilknyttet Box TV, og har de fleste norske tv-kanaler, flere engelske og franske, og også router, hvis noen vil benytte seg av internett. Alle programmer blir automatisk tatt opp og kan ses på et senere tidspunkt via catch-up.
Vi har en herlig terrasse, hvor man kan nyte solen, eller sitte i skygge under markisen.
I hagen er det utedusj som blir flittig brukt etter turen på stranden.
Bungalowen er fullt utrustet med det som trenges: kopper og kar, bestikk, kjøl/frys, sengetøy og håndklær. Det eneste du må ta med er badehåndkle til å ta med på stranden.
Fra stranden:
Fra terrassen:
Fra hagen:
Klem fra Kirsten
lørdag 10. desember 2016
Litt nytt
Vi er nå tilbake i Norge, etter ca. 6 uker i Marbella. Til våren blir Casa Idylle lagt ut for salg.
Det blir en stille og rolig julefeiring, akkurat slik vi liker det.
Klem fra Kirsten
lørdag 29. oktober 2016
Ny middagsrett - svin kjøttdeig med epler og ananas
Denne retten er kjempegod og i dag prøver vi den på nytt:
Av og til blir man virkelig lei av de samme middagene, selv om vi har et bredt spekter. I dag hadde jeg lyst på noe nytt, så jeg gikk inn på www.matprat.no for å se om det var noe som fristet. Jeg fant bl.a. denne, som vi nettopp har spist:
Epler og ananas blir aldri feil, og smaker utrolig godt, både som her, med kjøttdeig av svin, og også med kylling.
Klem fra Kirsten
400 g kjøttdeig av svin
2 ss olje , til steking
1 stk eple , i båter
1 stk rødløk , i båter
3 ts karri
1 boks hermetisk ananas
1 beger crème fraîche, mager
Av og til blir man virkelig lei av de samme middagene, selv om vi har et bredt spekter. I dag hadde jeg lyst på noe nytt, så jeg gikk inn på www.matprat.no for å se om det var noe som fristet. Jeg fant bl.a. denne, som vi nettopp har spist:
Epler og ananas blir aldri feil, og smaker utrolig godt, både som her, med kjøttdeig av svin, og også med kylling.
Klem fra Kirsten
- 200 g basmatiris
torsdag 11. februar 2016
Nydelig middag - glutenfri og laktosefri
Nydelig middag: fiskepinner og hjemmelaget pommes frites:
Siden jeg det siste året har både gluten- og laktoseintoleranse, og blir ofte syk, så er det ikke alltid like lett å finne rette ingrediensene. Jeg tåler ikke strøkavring, og derfor laget jeg vår egen: knuste tacochips. Pommes frites laget jeg med epledeler. Tilbehør: raspet gulrot me eple og laktosefri rømme. Helt nydelig.
Klem fra Kirsten
Tannlegeskrekk
Jeg har hele livet hatt tannlegeskrekk. Det startet på folkeskolen. Skoletannlegen på Våland skole i Stavanger var kjent for å være grusom. Hvis vi viste at vi var redde, så ble hun fryktelig sint. Og bedre ble det ikke av at hun hadde en sint liten puddel. Jeg husker godt den ene gangen hun trakk to jeksler uten bedøvelse.
Dette har preget hele livet mitt når det gjelder tannlegebesøk. Det ble ikke bedre når jeg gikk til familietannlegen vår, han var hardhendt og det gjorde fryktelig vondt.
Jeg var nødt til å regulere tennene, og den eneste tannlegen som gjorde dette i Stavanger var tannlege Fugelli. Verdens skjønneste tannlege, og jeg var aldr redd hos ham. Kanskje kom det av at han fikk meg til å føle meg trygg, og det var ikke ofte behandlingen gjorde vondt. Og han var flink med oss barn.
Venninnen min var assistent hos tannlege Sørvaag, og jeg gikk til ham i mange år. Uansett hvor nervøs jeg var, så kunne jeg ikke sluntre unna. Han gjorde underverk med tannbehandlingen, og jeg vil påstå at han var den flinkeste tannlegen i Stavanger.
Da han sluttet, så ble det så som så med tannlegebesøk, men jeg måtte jo, men var alltid like redd.
Jeg hadde som regel ikke hull, for tannlege Sørvaag hadde gjort en fantastisk jobb. Men det var tannrensen jeg var så redd for, det gjorde så vondt.
Det siste året hadde jeg planer om å gå til tannlegen i Marbella, men utsatte det. I vår tok jeg mot til meg og vi gikk innom tannlegen som mannen min brukte, for å bestille tid, men det var stengt. Om natten fikk jeg problemer med hjertet, og vi måtte kontakte lege. Blodtrykket mitt var kjempehøyt, kun pga denne tannlegeskrekken min.
Nå har jeg omsider vært hos tannlegen. Jeg har fått betennelse i tannkjøttet, og måtte ha en omfattende behandling.
Første gang satt vi bare og snakket og tannlegen forklarte i detalj hva han skulle gjøre, og han lovet at jeg vile ikke kjenne noe. Jeg fikk skikkelig bedøvelse, og hadde tre behandlinger.
Jeg er fremdeles like nervøs for å oppsøke tannlegen, men det må jo gjøres.
Klem fra Kirsten
Dette har preget hele livet mitt når det gjelder tannlegebesøk. Det ble ikke bedre når jeg gikk til familietannlegen vår, han var hardhendt og det gjorde fryktelig vondt.
Jeg var nødt til å regulere tennene, og den eneste tannlegen som gjorde dette i Stavanger var tannlege Fugelli. Verdens skjønneste tannlege, og jeg var aldr redd hos ham. Kanskje kom det av at han fikk meg til å føle meg trygg, og det var ikke ofte behandlingen gjorde vondt. Og han var flink med oss barn.
Venninnen min var assistent hos tannlege Sørvaag, og jeg gikk til ham i mange år. Uansett hvor nervøs jeg var, så kunne jeg ikke sluntre unna. Han gjorde underverk med tannbehandlingen, og jeg vil påstå at han var den flinkeste tannlegen i Stavanger.
Da han sluttet, så ble det så som så med tannlegebesøk, men jeg måtte jo, men var alltid like redd.
Jeg hadde som regel ikke hull, for tannlege Sørvaag hadde gjort en fantastisk jobb. Men det var tannrensen jeg var så redd for, det gjorde så vondt.
Det siste året hadde jeg planer om å gå til tannlegen i Marbella, men utsatte det. I vår tok jeg mot til meg og vi gikk innom tannlegen som mannen min brukte, for å bestille tid, men det var stengt. Om natten fikk jeg problemer med hjertet, og vi måtte kontakte lege. Blodtrykket mitt var kjempehøyt, kun pga denne tannlegeskrekken min.
Nå har jeg omsider vært hos tannlegen. Jeg har fått betennelse i tannkjøttet, og måtte ha en omfattende behandling.
Første gang satt vi bare og snakket og tannlegen forklarte i detalj hva han skulle gjøre, og han lovet at jeg vile ikke kjenne noe. Jeg fikk skikkelig bedøvelse, og hadde tre behandlinger.
Jeg er fremdeles like nervøs for å oppsøke tannlegen, men det må jo gjøres.
Klem fra Kirsten
tirsdag 17. november 2015
En stor mann
Jeg sitter her og ser på et opptak av Elvis Presley. Tankene går tilbake til den tiden jeg jobbet på kontoret på Norsk Hotellhøgskole. Beste arbeidssted som fantes, og jeg jobbet der i 9 år.
Jeg jobbet sammen med bl.a. Jan Johnsen, inspektør, men også direktør på Sola Strand hotell. For en mann. En av de første dagene jeg jobbet der, så hadde jeg hørt på radioen at Elvis var død. Og da Jan kom inn døra, det første jeg sa var : Elvis er død, og han svarte, du og, har nettopp fått høre det fra kona.
Han druknet for flere år siden. Flere politikere var i utlandet, og da han skulle redde en av de andre, så druknet han selv. Han var en stor mann, som alltid sa hva han mente, ærlig og veldig respektert.
Det er alltid de beste som går bort. Jeg savner ham enda.:):):)
Klem fra Kirsten
Jeg jobbet sammen med bl.a. Jan Johnsen, inspektør, men også direktør på Sola Strand hotell. For en mann. En av de første dagene jeg jobbet der, så hadde jeg hørt på radioen at Elvis var død. Og da Jan kom inn døra, det første jeg sa var : Elvis er død, og han svarte, du og, har nettopp fått høre det fra kona.
Han druknet for flere år siden. Flere politikere var i utlandet, og da han skulle redde en av de andre, så druknet han selv. Han var en stor mann, som alltid sa hva han mente, ærlig og veldig respektert.
Det er alltid de beste som går bort. Jeg savner ham enda.:):):)
Klem fra Kirsten
torsdag 5. november 2015
Mine beste år i arbeidslivet
Da jeg valgte å skille meg fra mine barns far, pga psykisk terror, så var valget ganske enkelt. Jeg måtte ut i arbeidslivet, selv om barna mine var kun 1,5 og snaue 3 år. Den gang var det lett å få jobb. Etter flere år ved trygdekontoret, fikk jeg jobb på Norsk Hotellhøgskole. Dette var noe nytt, allsidig og utrolig gøy, og holdt til på høskolesenteret på Ullandhaug, bare fem minutter fra der jeg bodde.
Vi var ikke mange i administrasjonen, jeg var i full jobb, A'i i halv stilling og bibliotekar i halv stilling. Senere fikk vi bevilgning til enda en halv stilling. Min gode venninne Kirsten søkte og jeg sørget for at hun fikk jobben.
Å jobbe med rektor Aud Mork Knutsen og inspektør Jan Johnsen (innlegg om ham for ikke så lenge siden) var givende, morsomt og vi hadde stor respekt for rektor. Hun var et utrolig menneske, og hun var alltid så grei mot meg. Også når ungene kom innom så brydde hun seg. Det var 9 gode og lykkelige år.
Mine arbeidsoppgaver bestod av regnskap, lønningsutbetalinger, eksamensoppgaver og tilrettelegging av eksamen, ta meg av eksamensvaktene, innføring av karakterer og vitnemål, og også utsending av disse. absolutt ingen kjedelig jobb og svært givende.
Jeg ble kjent med så mange flotte og flinke mennesker. Jeg kan nevne Laurits Hansen, direktør Walter Sørli ved KNA hotellet, Eivind Hellstrøm, Lars Erik Undertun, og ikke minst Henning Stordal. Henning og forloveden jobbet en sommer på båten som gikk mellom Stavanger og Rotterdam. Han kjøpe både parfyme til Kirsten og meg, og et hav med roser til hver av oss. Vi var ganske fnisete da vi forlot båten og passerte tollerne. Henning ble jo også Årets kjøkkensjef flere år senere.
Men det er en person som jeg ble veldig glad i, Hans Jepsen. Han hadde vært med flere ganger i fjernsynskjøkkenet.
Han var foreleser hos oss, og som regel i to dager, så han spurte meg en gang om hva han kunne finne på om kvelden, det var så kjedelig å bare sitte på hotellrommet. Jamen, du kommer hjem til meg til middag , svarte jeg med en gang. Og hva serverer man til en som er spesialist på mat, det ble okse indrefilet med mye godt til. Og han lærte meg å lage den perfekte indrefilet. Vi koste oss med ungene mine og han var veldig opptatt av hva de likte. Bengt var jo helt datafrelst og forklarte og viste, og Monica hadde nettopp spilt hovedrollen i en film, Pias plan, så den så vi den kvelden. Etter den kvelden har Hans Jepsen hatt en stor plass i mitt hjerte.
Vi fikk være med på mange ting, avslutningsfester hvert halvår for studentene på Sola Strand hotell.
Turer med studentene, både innenlands og utenlands,, 3 ganger, og også til Tyskland og England.
Vi hadde så gøy også. Da det var polstreik, så kjørte Johnsen, Kirsten og jeg rundt til alle vinmonopolene for hamstring til hotellet.
Vi ble ofte bedt hjem til rektor på god mat, og hver sommer var vi i hytta til Jan på Snøde på kaffe og kaker. Det var en god og trivelig tone mellom oss alle.
I dag er alle borte, og jeg har en stor sorg inni meg.
Jan druknet i utlandet da han skulle redde en annen. For meg var han udødeligf,.
A'i og rektor døde i høy alder, og min kjære venninne, Kirsten, døde av kreft for noen år siden.
Så mange lykkelige år og øyeblikk, men allikevel sluttet jeg. Jeg fikk jobb på Statoil, med 50.000 kr mer i årslønn, som sjefssekretær. Å gå fra en jobb hvor jeg gjorde alt, til en jobb jeg ikke trivdes med etter en tid, ble for mye. Jeg ble mobbet av sjefen min, ble sykemeldt og senere uføretrygdet.
Det eneste gode med å ha vært ansatt i Statoil er at jeg fikk utbetalt en engangssum da jeg ble urføretrygdet, og i dag har jeg en god pensjon.
Jeg savner den gode tiden i mitt liv, så mange gode venner. Studentene som alltid kom innom for å snakke med meg. Jeg hjalp også noen av dem å skrive hovedoppgaven, bl.a. for Helmer Steinsvåg (han driver i dag Kronen Gård på Hana, Sandnes) og Jørgen Mjelva. Foruten den lille betalingen for arbeidet, fikk jeg også en nydelig blomsterbukett av dem. Rektor mente at dette var ikke helt etter reglene, men hun sa ikke mer.
Jeg ble verdsatt av både studenter, lærere, forelesere, styremedlemmer, rektor og inspektør. Jeg ville ikke vært den tiden foruten. Takk til dere alle for at dere brydde dere og viste det.
Klem fra Kirsten
Vi var ikke mange i administrasjonen, jeg var i full jobb, A'i i halv stilling og bibliotekar i halv stilling. Senere fikk vi bevilgning til enda en halv stilling. Min gode venninne Kirsten søkte og jeg sørget for at hun fikk jobben.
Å jobbe med rektor Aud Mork Knutsen og inspektør Jan Johnsen (innlegg om ham for ikke så lenge siden) var givende, morsomt og vi hadde stor respekt for rektor. Hun var et utrolig menneske, og hun var alltid så grei mot meg. Også når ungene kom innom så brydde hun seg. Det var 9 gode og lykkelige år.
Mine arbeidsoppgaver bestod av regnskap, lønningsutbetalinger, eksamensoppgaver og tilrettelegging av eksamen, ta meg av eksamensvaktene, innføring av karakterer og vitnemål, og også utsending av disse. absolutt ingen kjedelig jobb og svært givende.
Jeg ble kjent med så mange flotte og flinke mennesker. Jeg kan nevne Laurits Hansen, direktør Walter Sørli ved KNA hotellet, Eivind Hellstrøm, Lars Erik Undertun, og ikke minst Henning Stordal. Henning og forloveden jobbet en sommer på båten som gikk mellom Stavanger og Rotterdam. Han kjøpe både parfyme til Kirsten og meg, og et hav med roser til hver av oss. Vi var ganske fnisete da vi forlot båten og passerte tollerne. Henning ble jo også Årets kjøkkensjef flere år senere.
Men det er en person som jeg ble veldig glad i, Hans Jepsen. Han hadde vært med flere ganger i fjernsynskjøkkenet.
Han var foreleser hos oss, og som regel i to dager, så han spurte meg en gang om hva han kunne finne på om kvelden, det var så kjedelig å bare sitte på hotellrommet. Jamen, du kommer hjem til meg til middag , svarte jeg med en gang. Og hva serverer man til en som er spesialist på mat, det ble okse indrefilet med mye godt til. Og han lærte meg å lage den perfekte indrefilet. Vi koste oss med ungene mine og han var veldig opptatt av hva de likte. Bengt var jo helt datafrelst og forklarte og viste, og Monica hadde nettopp spilt hovedrollen i en film, Pias plan, så den så vi den kvelden. Etter den kvelden har Hans Jepsen hatt en stor plass i mitt hjerte.
Vi fikk være med på mange ting, avslutningsfester hvert halvår for studentene på Sola Strand hotell.
Turer med studentene, både innenlands og utenlands,, 3 ganger, og også til Tyskland og England.
Vi hadde så gøy også. Da det var polstreik, så kjørte Johnsen, Kirsten og jeg rundt til alle vinmonopolene for hamstring til hotellet.
Vi ble ofte bedt hjem til rektor på god mat, og hver sommer var vi i hytta til Jan på Snøde på kaffe og kaker. Det var en god og trivelig tone mellom oss alle.
I dag er alle borte, og jeg har en stor sorg inni meg.
Jan druknet i utlandet da han skulle redde en annen. For meg var han udødeligf,.
A'i og rektor døde i høy alder, og min kjære venninne, Kirsten, døde av kreft for noen år siden.
Så mange lykkelige år og øyeblikk, men allikevel sluttet jeg. Jeg fikk jobb på Statoil, med 50.000 kr mer i årslønn, som sjefssekretær. Å gå fra en jobb hvor jeg gjorde alt, til en jobb jeg ikke trivdes med etter en tid, ble for mye. Jeg ble mobbet av sjefen min, ble sykemeldt og senere uføretrygdet.
Det eneste gode med å ha vært ansatt i Statoil er at jeg fikk utbetalt en engangssum da jeg ble urføretrygdet, og i dag har jeg en god pensjon.
Jeg savner den gode tiden i mitt liv, så mange gode venner. Studentene som alltid kom innom for å snakke med meg. Jeg hjalp også noen av dem å skrive hovedoppgaven, bl.a. for Helmer Steinsvåg (han driver i dag Kronen Gård på Hana, Sandnes) og Jørgen Mjelva. Foruten den lille betalingen for arbeidet, fikk jeg også en nydelig blomsterbukett av dem. Rektor mente at dette var ikke helt etter reglene, men hun sa ikke mer.
Jeg ble verdsatt av både studenter, lærere, forelesere, styremedlemmer, rektor og inspektør. Jeg ville ikke vært den tiden foruten. Takk til dere alle for at dere brydde dere og viste det.
Klem fra Kirsten
fredag 23. oktober 2015
Stor handledag
Vi skulle ta turen til La Canada sist mandag, men det var stengt - helligdag.
Så på tirsdag tok vi igjen turen, og vi fikk med oss:
1 torskemiddag
3 middager med kyllingbryst
1 middag med kyllinglår
2 middager med kalkunhamburgere
1 middag med entrecote
3 middager med koteletter - svin
1 middag med oksehaler til suppe
2 middager med kjøttdeig (okse/svin)
I tillegg glutenfrie produkter som spagetti, makaroni, mais, mykningsmiddel, 2 store pakker med tørkeruller og mye annet, som mye grønnsaker , vin, vann, 5 liters og 1,5 liters, etc så kom alt dette på ca. Kr. 1.600,-
Forskjellen på mat her i Spania og Norge er så utrolig stor. Vi sparer mye penger når vi er her.
Klem fra Kirsten
Så på tirsdag tok vi igjen turen, og vi fikk med oss:
1 torskemiddag
3 middager med kyllingbryst
1 middag med kyllinglår
2 middager med kalkunhamburgere
1 middag med entrecote
3 middager med koteletter - svin
1 middag med oksehaler til suppe
2 middager med kjøttdeig (okse/svin)
I tillegg glutenfrie produkter som spagetti, makaroni, mais, mykningsmiddel, 2 store pakker med tørkeruller og mye annet, som mye grønnsaker , vin, vann, 5 liters og 1,5 liters, etc så kom alt dette på ca. Kr. 1.600,-
Forskjellen på mat her i Spania og Norge er så utrolig stor. Vi sparer mye penger når vi er her.
Klem fra Kirsten
fredag 16. oktober 2015
Jeg kjemper en kamp hver dag
Når begynte livet mitt å forandre seg? Det begynte da jeg fikk ny jobb på Statoil.
Etter å ha arbeidet i 9 år på Norsk Hotellhøgskole og hadde omtrent en perfekt jobb, respektert og godt likt av alle, men så utrolig dårlig betalt, så tok jeg permisjon og begynte på Statoil. Fra å ha ansvaret for alt, eksamensoppgaver, eksamen og hjelpemidler, vitnemål, etc. Til kun å være sjefssekretær, med 50.000 kr mer i året, så valgte jeg dette. Lite visste jeg hva livet hadde å by på: mobbing av sjefen min, sykemelding, og til slutt uføretrygd. Livet mitt var totalt forandret.
For ca 15-16 år siden, fikk jeg problemer med synet. Det forandret seg totalt. Det viste seg at jeg hadde en arvelig hornhinnesykdom, og det forandret seg fra time til time. Grå stær fikk jeg noen år senere, men da jeg kunne miste en del av synet med operasjon, så er dette satt på vent.
For over 10 år siden fikk jeg diffuse plager under føttene. Nå, etter utrolig mange behandlinger, har prøvd alt, tom spinal stenose operasjon,. Jeg ble bare verre. Pga så mye smerter så valgte jeg å sitte i rullestol en periode. Jeg hadde klart å gå ned i vekt i løpet av noen år, nesten 28 kg, men plutselig hadde jeg lagt på meg 10 kg.
Etter det så tvinger jeg meg selv til å gå, med støtte av rullator eller handlevogner. Smerter og kramper hele døgnet, og ingenting hjelper.
Jeg fikk omsider en diagnose, nevropati, dvs nerveskade under begge føttene.
Jeg kommer aldri til å bli frisk, og alle behandlinger har jeg betalt selv.
I tillegg har jeg hatt glutenintoleranse i over 4 år, og nå også laktoseintoleranse. Tåler så lite, og blir syk med diaré i flere timer flere ganger i uken. Har også store svetteproblemer. I løpet av et sekund er jeg klissvåt overalt, og håret ser ut som om jeg nettopp har kommet ut fra dusjen. Legen min mener at det er i etterkant av overgangsalderen for flere år siden, og dette må jeg leve med resten av livet.
Jeg har alltid vært en veldig sosial person, veldig aktiv ang oppussing for meg selv og alle mine venner som trengte hjelp. Nå har jeg gitt opp og lever fra dag til dag.
Etter å ha arbeidet i 9 år på Norsk Hotellhøgskole og hadde omtrent en perfekt jobb, respektert og godt likt av alle, men så utrolig dårlig betalt, så tok jeg permisjon og begynte på Statoil. Fra å ha ansvaret for alt, eksamensoppgaver, eksamen og hjelpemidler, vitnemål, etc. Til kun å være sjefssekretær, med 50.000 kr mer i året, så valgte jeg dette. Lite visste jeg hva livet hadde å by på: mobbing av sjefen min, sykemelding, og til slutt uføretrygd. Livet mitt var totalt forandret.
For ca 15-16 år siden, fikk jeg problemer med synet. Det forandret seg totalt. Det viste seg at jeg hadde en arvelig hornhinnesykdom, og det forandret seg fra time til time. Grå stær fikk jeg noen år senere, men da jeg kunne miste en del av synet med operasjon, så er dette satt på vent.
For over 10 år siden fikk jeg diffuse plager under føttene. Nå, etter utrolig mange behandlinger, har prøvd alt, tom spinal stenose operasjon,. Jeg ble bare verre. Pga så mye smerter så valgte jeg å sitte i rullestol en periode. Jeg hadde klart å gå ned i vekt i løpet av noen år, nesten 28 kg, men plutselig hadde jeg lagt på meg 10 kg.
Etter det så tvinger jeg meg selv til å gå, med støtte av rullator eller handlevogner. Smerter og kramper hele døgnet, og ingenting hjelper.
Jeg fikk omsider en diagnose, nevropati, dvs nerveskade under begge føttene.
Jeg kommer aldri til å bli frisk, og alle behandlinger har jeg betalt selv.
I tillegg har jeg hatt glutenintoleranse i over 4 år, og nå også laktoseintoleranse. Tåler så lite, og blir syk med diaré i flere timer flere ganger i uken. Har også store svetteproblemer. I løpet av et sekund er jeg klissvåt overalt, og håret ser ut som om jeg nettopp har kommet ut fra dusjen. Legen min mener at det er i etterkant av overgangsalderen for flere år siden, og dette må jeg leve med resten av livet.
Jeg har alltid vært en veldig sosial person, veldig aktiv ang oppussing for meg selv og alle mine venner som trengte hjelp. Nå har jeg gitt opp og lever fra dag til dag.
Når ting ikke går som planlagt
En del går galt, både hjemme og her i Marbella.
Da vi skulle reise hjem i mai, kollapset øvre del av trådhylleoppbevaringen i et av skapene. Vi prøvde å få tak i nytt på IKEA, men vi fant ingenting. Jeg vet at det fins, for jeg så dem hos IKEA på Forus i sommer..
For å gjøre det lettvint, så prøvde jeg å finne det på nettet, og fant et bilde. Da jeg skulle printe bildet, så ville ikke printeren samarbeide. Dermed intet bilde.
Jeg får heller ikke lagt inn bilder, så det føles litt som at nå går det galt igjen.
I morges røk kaffetrakteren. Den hadde vi tatt med fra Norge, kjempegod, og med termokanne.
Nå har jeg tatt bilde av trådhyllesystemetet og tar med fotoapparatet til IKEA, og håper de forstår problemet.
Og ikke nok med det. Vi hadde en liten lekkasje fra varmtvannsberederen på kjøkkenet før vi skulle hjem. Vi oppdaget den først etter flere uker, pga at det kun drypper veldig lite bak kjøkkenskapene. Vår handyman, John, fixet dette, men fire skrog ble ødelagt på et ikke så gammelt kjøkken. Heldigvis så ble ikke dørene ødelagt. Så dette står også på programmet over ting som må fixes.
Det skal ikke være lett.
Klem fra Kirsten
Da vi skulle reise hjem i mai, kollapset øvre del av trådhylleoppbevaringen i et av skapene. Vi prøvde å få tak i nytt på IKEA, men vi fant ingenting. Jeg vet at det fins, for jeg så dem hos IKEA på Forus i sommer..
For å gjøre det lettvint, så prøvde jeg å finne det på nettet, og fant et bilde. Da jeg skulle printe bildet, så ville ikke printeren samarbeide. Dermed intet bilde.
Jeg får heller ikke lagt inn bilder, så det føles litt som at nå går det galt igjen.
I morges røk kaffetrakteren. Den hadde vi tatt med fra Norge, kjempegod, og med termokanne.
Nå har jeg tatt bilde av trådhyllesystemetet og tar med fotoapparatet til IKEA, og håper de forstår problemet.
Og ikke nok med det. Vi hadde en liten lekkasje fra varmtvannsberederen på kjøkkenet før vi skulle hjem. Vi oppdaget den først etter flere uker, pga at det kun drypper veldig lite bak kjøkkenskapene. Vår handyman, John, fixet dette, men fire skrog ble ødelagt på et ikke så gammelt kjøkken. Heldigvis så ble ikke dørene ødelagt. Så dette står også på programmet over ting som må fixes.
Det skal ikke være lett.
Klem fra Kirsten
torsdag 8. oktober 2015
Okse indrefilet - det beste som fins
Den absolutt beste middagen min er okse indrefilet (helstekt i stekeovn):
Tilbehør:
Stekte champinjonger.
Jeg lager våre egne pommes frites med denne (ble kjøpt i Stockholm da jeg bodde der for mange år siden):
Små tomater stekt i ovn:
Toro lett bernaisesaus (denne tåler vi som har glutenintoleranse):
Dette er bare himmelsk.
Klem fra Kirsten
Tilbehør:
Stekte champinjonger.
Jeg lager våre egne pommes frites med denne (ble kjøpt i Stockholm da jeg bodde der for mange år siden):
Små tomater stekt i ovn:
Toro lett bernaisesaus (denne tåler vi som har glutenintoleranse):
Dette er bare himmelsk.
Klem fra Kirsten
tirsdag 6. oktober 2015
Bleiekake
Å lage bleiekake er virkelig gøy. Den første jeg laget var til lille Mikkel for snart 4 år siden.
Da vi nå skulle bli farmor og farfar til enda en gutt, så måtte jo det lille nurket også få.
Jeg startet med å kjøpe et stort brett. Bleier, ca. 4 pk. og strikk. Rullet hver bleie og tok på strikken. Plasserte bleiene i brettet, med en tørkerull eller toalettrull i midten. Når brettet var fullt, bandt jeg hyssing (2 runder) rundt for å holde den sammen.
Tørkerullen ble erstattet med 1 flaske cava.
Neste kake skal være mindre, men inni hadde jeg en tom hylse til tørkerull. Denne kaka ble satt oppå den andre.
Den siste ble dekket uten noe hull inni.
Her ser dere kaka ferdig før pynting.
Det morsomste er jo pyntingen, og her er den nesten ferdig. På denne har jeg valgt et hvitt blondeskjerf nederst (til moren). De andre er dekket med blondestoff og blonde og silkebånd.
Til slutt, selofan rundt.
Denne er til en liten jente. Så gøy å gå litt amok i pyntingen, over the edge.
Og begge har fått en liten kurv på toppen med diverse i, zinksalve, såpe, etc. Og på toppen et kosedyr til babyen.
Men, skal du gjøre det ordentlig, så vil det koste. Mine kom på ca. kr. 1.500,- pr. stk. Men vel verdt det.
Klem fra Kirsten
søndag 20. september 2015
SAVN
Det er så mange som jeg savner i livet mitt. De som har gått bort så altfor tidlig. Jeg føler at det gjør så vondt.
Min fantastiske far, Alf Reinertsen, døde fredfullt mens han sov. Bare 72 år. Vi visste ikke at det var så alvorlig, for ingen fortalte oss noe. Han lå på sykehuset i flere uker, men fant ingenting galt. Han døde om natten, dagen før han skulle reise til sammenkomst i Islandshesteforeningen. Han var valgt ut til æresmedlem ( noe han ikke visste om).
Min far og bror var med å starte Islandshesteforeningen.
Noen få år etter ble min bror, Rolv Inge Reinertsen, drept i en bilulykke. Han var på vei fra gården sin på Evje, for å delta i tvillingdøtrene sin konfirmasjon. På Ålgård ble bilen hans truffet av en Rogaland Avis bil. To brødre var i bilen, og den ene ble også drept.
For 10 år siden valgte min sønn, Bengt Åge Øien, å forlate oss. Savnet etter ham er stort. Han valgte den vanskeligste utveien.
Jeg har også mistet to fantastiske venninner. Begge døde av kreft.
Kirsten hadde jeg jobbet med i en årrekke, flere år på Stavanger trygdekontor, og en del år på Norsk Hotellhøgskole. Dessuten bodde vi i samme blokk og hadde mye omgang. Vi hadde mye moro sammen, spesielt på kontoret og i forbindelse med avgangsfester. Våre døtre var også gode venninner.
Else jobbet jeg også med på Stavanger trygdekontor, og vi var også foreningsvenninner. Desverre så gikk det så altfor fort. Hun var en strålende og givende venninne og jeg savner hennes gode humør og glade vesen.
Min mor, Aina Reinertsen, gikk bort for 3 år siden, i en alder av 93 år. Hun levde et spennende liv, anerkjent kunstner, og hun mottok kunstnerlønn i flere år. Hun var et allsidig menneske, og malte både i olje, akvarell og ikke minst gyldenlær. Det som hun var mest kjent for, var alle de store biledvev som hun laget. De finnes nå rundt omkring i både banker, hoteller etc. og hun hadde utstillinger både i innland og utland. Vi var utrolig stolt av henne, og hun var med oss på mange ferier til Spania. Hun elsket å sitte på terrassen i bungalowen å lage skisser og også male.
Klem fra Kirsten
Min fantastiske far, Alf Reinertsen, døde fredfullt mens han sov. Bare 72 år. Vi visste ikke at det var så alvorlig, for ingen fortalte oss noe. Han lå på sykehuset i flere uker, men fant ingenting galt. Han døde om natten, dagen før han skulle reise til sammenkomst i Islandshesteforeningen. Han var valgt ut til æresmedlem ( noe han ikke visste om).
Min far og bror var med å starte Islandshesteforeningen.
Noen få år etter ble min bror, Rolv Inge Reinertsen, drept i en bilulykke. Han var på vei fra gården sin på Evje, for å delta i tvillingdøtrene sin konfirmasjon. På Ålgård ble bilen hans truffet av en Rogaland Avis bil. To brødre var i bilen, og den ene ble også drept.
For 10 år siden valgte min sønn, Bengt Åge Øien, å forlate oss. Savnet etter ham er stort. Han valgte den vanskeligste utveien.
Jeg har også mistet to fantastiske venninner. Begge døde av kreft.
Kirsten hadde jeg jobbet med i en årrekke, flere år på Stavanger trygdekontor, og en del år på Norsk Hotellhøgskole. Dessuten bodde vi i samme blokk og hadde mye omgang. Vi hadde mye moro sammen, spesielt på kontoret og i forbindelse med avgangsfester. Våre døtre var også gode venninner.
Else jobbet jeg også med på Stavanger trygdekontor, og vi var også foreningsvenninner. Desverre så gikk det så altfor fort. Hun var en strålende og givende venninne og jeg savner hennes gode humør og glade vesen.
Min mor, Aina Reinertsen, gikk bort for 3 år siden, i en alder av 93 år. Hun levde et spennende liv, anerkjent kunstner, og hun mottok kunstnerlønn i flere år. Hun var et allsidig menneske, og malte både i olje, akvarell og ikke minst gyldenlær. Det som hun var mest kjent for, var alle de store biledvev som hun laget. De finnes nå rundt omkring i både banker, hoteller etc. og hun hadde utstillinger både i innland og utland. Vi var utrolig stolt av henne, og hun var med oss på mange ferier til Spania. Hun elsket å sitte på terrassen i bungalowen å lage skisser og også male.
Klem fra Kirsten
søndag 13. september 2015
Himmelsk middag
I dag besto middagen av: Entrecote, bernaisesaus, stekte poteter, stekte tomater og brokkoli.
De stekte potetene (med rosmarin og hvitløk) fant jeg på Sjuves oppskrift:
Helt himmelsk.
Det er vel ingen hemmelighet at jeg elsker både indrefilet og entrecote, og det er så viktig med godt tilbehør.
Klem fra Kirsten
De stekte potetene (med rosmarin og hvitløk) fant jeg på Sjuves oppskrift:
Helt himmelsk.
Det er vel ingen hemmelighet at jeg elsker både indrefilet og entrecote, og det er så viktig med godt tilbehør.
Klem fra Kirsten
lørdag 12. september 2015
En stor mann - Jan Johnsen
Jeg sitter her og ser på et opptak av Elvis Presley. Tankene går tilbake til den tiden jeg jobbet på kontoret på Norsk Hotellhøgskole. Beste arbeidssted som fantes, og jeg jobbet der i 9 år.
Jeg jobbet sammen med bl.a. Jan Johnsen, inspektør, men også direktør på Sola Strand hotell. For en mann. En av de første dagene jeg jobbet der, så hadde jeg hørt på radioen at Elvis var død. Og da Jan kom inn døra, det første jeg sa var : Elvis er død, og han svarte, du og, har nettopp fått høre det fra kona.
Han druknet for flere år siden. Flere politikere var i utlandet, og da han skulle redde en av de andre, så druknet han selv. Han var en stor mann, som alltid sa hva han mente, ærlig og veldig respektert.
Det er alltid de beste som går bort. Jeg savner ham enda.:):):)
Klem fra Kirsten
Jeg jobbet sammen med bl.a. Jan Johnsen, inspektør, men også direktør på Sola Strand hotell. For en mann. En av de første dagene jeg jobbet der, så hadde jeg hørt på radioen at Elvis var død. Og da Jan kom inn døra, det første jeg sa var : Elvis er død, og han svarte, du og, har nettopp fått høre det fra kona.
Han druknet for flere år siden. Flere politikere var i utlandet, og da han skulle redde en av de andre, så druknet han selv. Han var en stor mann, som alltid sa hva han mente, ærlig og veldig respektert.
Det er alltid de beste som går bort. Jeg savner ham enda.:):):)
Klem fra Kirsten
Krabbe og reker - favorittmat
Om nøyaktig 1 måned reiser vi igjen til Casa Idylle i Marbella. Som vanlig så blir det mye reker og krabbe gjennom sommeren, og i dag hadde vi en strålende dag på vår innglasserte terrasse, og menyen ser dere her:
Og selvfølgelig med Mateus rosevin til. Den er min favoritt.
Kanskje lager jeg paella igjen. Oppskriften på den finner dere lenger nede (skrevet 21/11-2013).
Det blir nok en del å gjøre i bungalowen, siden vi nå har bestemt oss for å selge. Vi har hatt ca. 18 fantastiske år, med mye kos. Datter med familien bor rett over gaten for oss, og vi nyter all tid vi får sammen med dem. Lille Mikkel er nå blitt 4 år, så tiden flyr.
I flere år nå så har vi vært der noen mndr. høst og vår. 50/60 meter fra en av de flotteste strendene i Marbella, og restaurantene ligger på rekke og rad. Det er et paradis, men vi har kommet til et punkt i livet der vi ikke tåler varmen lenger, og da er det bedre å selge.
Klem fra Kirsten
Og selvfølgelig med Mateus rosevin til. Den er min favoritt.
Kanskje lager jeg paella igjen. Oppskriften på den finner dere lenger nede (skrevet 21/11-2013).
Det blir nok en del å gjøre i bungalowen, siden vi nå har bestemt oss for å selge. Vi har hatt ca. 18 fantastiske år, med mye kos. Datter med familien bor rett over gaten for oss, og vi nyter all tid vi får sammen med dem. Lille Mikkel er nå blitt 4 år, så tiden flyr.
I flere år nå så har vi vært der noen mndr. høst og vår. 50/60 meter fra en av de flotteste strendene i Marbella, og restaurantene ligger på rekke og rad. Det er et paradis, men vi har kommet til et punkt i livet der vi ikke tåler varmen lenger, og da er det bedre å selge.
Klem fra Kirsten
søndag 23. august 2015
Rydding av blader
Jeg har i 10 til 40 år abonnert på interiørblader. For noen år siden sa jeg opp alle, da jeg ikke kan lese dem pga. øyesykdommen som jeg har nevnt.
I dag skal disse i søpla:
Og dette er bare en knøttliten del av hva som blir kastet. Har kastet fryktelig mye frem til nå, men når formen er så dårlig, så må jeg bare tvinge meg selv til å gjøre dette.
I tillegg har jeg også fått ryddet i skapene mine, og en god del står klar for å gis til Fretex. En stor pose med alle skoene mine, de fleste helt ubrukt, skal også dit. Kan ikke bruke dem lenger pga. sykdommen jeg har i føttene. Veldig trist, men ingen vits å bare ha dem i skapet hvis andre kan bruke dem.
I vår fikk jeg ryddet alt i huset vårt i Marbella, og det jeg kunne bruke ble tatt med hjem. Når vi skal ned i høst, så skal huset klargjøres for salg. Denne sommeren har vi leid ut, men bare med 1 soverom. Hvis vi ikke får solgt, så leier vi det ut neste sommer også. Heldigvis så har vi et firma som hjelper oss med dette.
Klem fra Kirsten
I dag skal disse i søpla:
Og dette er bare en knøttliten del av hva som blir kastet. Har kastet fryktelig mye frem til nå, men når formen er så dårlig, så må jeg bare tvinge meg selv til å gjøre dette.
I tillegg har jeg også fått ryddet i skapene mine, og en god del står klar for å gis til Fretex. En stor pose med alle skoene mine, de fleste helt ubrukt, skal også dit. Kan ikke bruke dem lenger pga. sykdommen jeg har i føttene. Veldig trist, men ingen vits å bare ha dem i skapet hvis andre kan bruke dem.
I vår fikk jeg ryddet alt i huset vårt i Marbella, og det jeg kunne bruke ble tatt med hjem. Når vi skal ned i høst, så skal huset klargjøres for salg. Denne sommeren har vi leid ut, men bare med 1 soverom. Hvis vi ikke får solgt, så leier vi det ut neste sommer også. Heldigvis så har vi et firma som hjelper oss med dette.
Klem fra Kirsten
Skjult gluten i matvarer
Vi skulle ha strø på torskemiddagen for noen dager siden, og denne, Finax glutenfritt strøbrød, ble kjøpt inn:
Noen timer etter middagen, ble jeg skikkelig dårlig i magen. Vet ikke hvor mange ganger jeg hadde diare, også neste dag.
Etter å ha lest ingrediensene, som har så liten skrift at med lesebriller og forstørrelsesglass, var det nesten umulig å lese hva som sto på pakken. Men jeg fant til slutt ut at denne inneholdt hvetestivelse (max 2 mg gluten/100 mg). De lurer oss, rett og slett.
Når de i tillegg skriver med uleselig skrift, så vet vi ikke hva vi får i oss. Jeg er nokså ny i alt dette. Har hatt glutenintoleranse i 4 år, men har tålt godt litt gluten. Nå tåler jeg ingenting, og i tillegg har jeg også melkeallergi, så dette er en strevsom tilværelse.
Etter hornhinnesykdommen som ikke kan behandles, og nerveskader i 10 år, under begge føttene, så synes jeg at tilværelsen begynner å bli vanskelig. NOK er NOK.
Klem fra Kirsten
Noen timer etter middagen, ble jeg skikkelig dårlig i magen. Vet ikke hvor mange ganger jeg hadde diare, også neste dag.
Etter å ha lest ingrediensene, som har så liten skrift at med lesebriller og forstørrelsesglass, var det nesten umulig å lese hva som sto på pakken. Men jeg fant til slutt ut at denne inneholdt hvetestivelse (max 2 mg gluten/100 mg). De lurer oss, rett og slett.
Når de i tillegg skriver med uleselig skrift, så vet vi ikke hva vi får i oss. Jeg er nokså ny i alt dette. Har hatt glutenintoleranse i 4 år, men har tålt godt litt gluten. Nå tåler jeg ingenting, og i tillegg har jeg også melkeallergi, så dette er en strevsom tilværelse.
Etter hornhinnesykdommen som ikke kan behandles, og nerveskader i 10 år, under begge føttene, så synes jeg at tilværelsen begynner å bli vanskelig. NOK er NOK.
Klem fra Kirsten
onsdag 19. august 2015
Bleiekake
Å lage bleiekake er virkelig gøy. Den første jeg laget var til lille Mikkel for snart 4 år siden.
Da vi nå skulle bli farmor og farfar til enda en gutt, så måtte jo det lille nurket også få.
Jeg startet med å kjøpe et stort brett. Bleier, ca. 4 pk. og strikk. Rullet hver bleie og tok på strikken. Plasserte bleiene i brettet, med en tørkerull eller toalettrull i midten. Når brettet var fullt, bandt jeg hyssing (2 runder) rundt for å holde den sammen.
Tørkerullen ble erstattet med 1 flaske cava.
Neste kake skal være mindre, men inni hadde jeg en tom hylse til tørkerull. Denne ble satt oppå den andre.
Den siste ble dekket uten noe hull inni.
Her ser dere kaka ferdig før pynting.
Her er pyntingen nesten ferdig. På denne har jeg valgt et hvitt blondeskjerf nederst (til moren). De andre er dekket med blondestoff og blonde og silkebånd.
Til slutt, selofan rundt.
Denne er til en liten jente som enda ikke har kommet til verden. Så gøy å gå litt amok i pyntingen, over the edge.
Og begge har fått en liten kurv på toppen med diverse i, zinksalve, såpe, etc.Og på toppen et kosedyr til babyen.
Klem fra Kirsten
Abonner på:
Innlegg (Atom)