Jeg sitter her og ser på et opptak av Elvis Presley. Tankene går tilbake til den tiden jeg jobbet på kontoret på Norsk Hotellhøgskole. Beste arbeidssted som fantes, og jeg jobbet der i 9 år.
Jeg jobbet sammen med bl.a. Jan Johnsen, inspektør, men også direktør på Sola Strand hotell. For en mann. En av de første dagene jeg jobbet der, så hadde jeg hørt på radioen at Elvis var død. Og da Jan kom inn døra, det første jeg sa var : Elvis er død, og han svarte, du og, har nettopp fått høre det fra kona.
Han druknet for flere år siden. Flere politikere var i utlandet, og da han skulle redde en av de andre, så druknet han selv. Han var en stor mann, som alltid sa hva han mente, ærlig og veldig respektert.
Det er alltid de beste som går bort. Jeg savner ham enda.:):):)
Klem fra Kirsten
tirsdag 17. november 2015
torsdag 5. november 2015
Mine beste år i arbeidslivet
Da jeg valgte å skille meg fra mine barns far, pga psykisk terror, så var valget ganske enkelt. Jeg måtte ut i arbeidslivet, selv om barna mine var kun 1,5 og snaue 3 år. Den gang var det lett å få jobb. Etter flere år ved trygdekontoret, fikk jeg jobb på Norsk Hotellhøgskole. Dette var noe nytt, allsidig og utrolig gøy, og holdt til på høskolesenteret på Ullandhaug, bare fem minutter fra der jeg bodde.
Vi var ikke mange i administrasjonen, jeg var i full jobb, A'i i halv stilling og bibliotekar i halv stilling. Senere fikk vi bevilgning til enda en halv stilling. Min gode venninne Kirsten søkte og jeg sørget for at hun fikk jobben.
Å jobbe med rektor Aud Mork Knutsen og inspektør Jan Johnsen (innlegg om ham for ikke så lenge siden) var givende, morsomt og vi hadde stor respekt for rektor. Hun var et utrolig menneske, og hun var alltid så grei mot meg. Også når ungene kom innom så brydde hun seg. Det var 9 gode og lykkelige år.
Mine arbeidsoppgaver bestod av regnskap, lønningsutbetalinger, eksamensoppgaver og tilrettelegging av eksamen, ta meg av eksamensvaktene, innføring av karakterer og vitnemål, og også utsending av disse. absolutt ingen kjedelig jobb og svært givende.
Jeg ble kjent med så mange flotte og flinke mennesker. Jeg kan nevne Laurits Hansen, direktør Walter Sørli ved KNA hotellet, Eivind Hellstrøm, Lars Erik Undertun, og ikke minst Henning Stordal. Henning og forloveden jobbet en sommer på båten som gikk mellom Stavanger og Rotterdam. Han kjøpe både parfyme til Kirsten og meg, og et hav med roser til hver av oss. Vi var ganske fnisete da vi forlot båten og passerte tollerne. Henning ble jo også Årets kjøkkensjef flere år senere.
Men det er en person som jeg ble veldig glad i, Hans Jepsen. Han hadde vært med flere ganger i fjernsynskjøkkenet.
Han var foreleser hos oss, og som regel i to dager, så han spurte meg en gang om hva han kunne finne på om kvelden, det var så kjedelig å bare sitte på hotellrommet. Jamen, du kommer hjem til meg til middag , svarte jeg med en gang. Og hva serverer man til en som er spesialist på mat, det ble okse indrefilet med mye godt til. Og han lærte meg å lage den perfekte indrefilet. Vi koste oss med ungene mine og han var veldig opptatt av hva de likte. Bengt var jo helt datafrelst og forklarte og viste, og Monica hadde nettopp spilt hovedrollen i en film, Pias plan, så den så vi den kvelden. Etter den kvelden har Hans Jepsen hatt en stor plass i mitt hjerte.
Vi fikk være med på mange ting, avslutningsfester hvert halvår for studentene på Sola Strand hotell.
Turer med studentene, både innenlands og utenlands,, 3 ganger, og også til Tyskland og England.
Vi hadde så gøy også. Da det var polstreik, så kjørte Johnsen, Kirsten og jeg rundt til alle vinmonopolene for hamstring til hotellet.
Vi ble ofte bedt hjem til rektor på god mat, og hver sommer var vi i hytta til Jan på Snøde på kaffe og kaker. Det var en god og trivelig tone mellom oss alle.
I dag er alle borte, og jeg har en stor sorg inni meg.
Jan druknet i utlandet da han skulle redde en annen. For meg var han udødeligf,.
A'i og rektor døde i høy alder, og min kjære venninne, Kirsten, døde av kreft for noen år siden.
Så mange lykkelige år og øyeblikk, men allikevel sluttet jeg. Jeg fikk jobb på Statoil, med 50.000 kr mer i årslønn, som sjefssekretær. Å gå fra en jobb hvor jeg gjorde alt, til en jobb jeg ikke trivdes med etter en tid, ble for mye. Jeg ble mobbet av sjefen min, ble sykemeldt og senere uføretrygdet.
Det eneste gode med å ha vært ansatt i Statoil er at jeg fikk utbetalt en engangssum da jeg ble urføretrygdet, og i dag har jeg en god pensjon.
Jeg savner den gode tiden i mitt liv, så mange gode venner. Studentene som alltid kom innom for å snakke med meg. Jeg hjalp også noen av dem å skrive hovedoppgaven, bl.a. for Helmer Steinsvåg (han driver i dag Kronen Gård på Hana, Sandnes) og Jørgen Mjelva. Foruten den lille betalingen for arbeidet, fikk jeg også en nydelig blomsterbukett av dem. Rektor mente at dette var ikke helt etter reglene, men hun sa ikke mer.
Jeg ble verdsatt av både studenter, lærere, forelesere, styremedlemmer, rektor og inspektør. Jeg ville ikke vært den tiden foruten. Takk til dere alle for at dere brydde dere og viste det.
Klem fra Kirsten
Vi var ikke mange i administrasjonen, jeg var i full jobb, A'i i halv stilling og bibliotekar i halv stilling. Senere fikk vi bevilgning til enda en halv stilling. Min gode venninne Kirsten søkte og jeg sørget for at hun fikk jobben.
Å jobbe med rektor Aud Mork Knutsen og inspektør Jan Johnsen (innlegg om ham for ikke så lenge siden) var givende, morsomt og vi hadde stor respekt for rektor. Hun var et utrolig menneske, og hun var alltid så grei mot meg. Også når ungene kom innom så brydde hun seg. Det var 9 gode og lykkelige år.
Mine arbeidsoppgaver bestod av regnskap, lønningsutbetalinger, eksamensoppgaver og tilrettelegging av eksamen, ta meg av eksamensvaktene, innføring av karakterer og vitnemål, og også utsending av disse. absolutt ingen kjedelig jobb og svært givende.
Jeg ble kjent med så mange flotte og flinke mennesker. Jeg kan nevne Laurits Hansen, direktør Walter Sørli ved KNA hotellet, Eivind Hellstrøm, Lars Erik Undertun, og ikke minst Henning Stordal. Henning og forloveden jobbet en sommer på båten som gikk mellom Stavanger og Rotterdam. Han kjøpe både parfyme til Kirsten og meg, og et hav med roser til hver av oss. Vi var ganske fnisete da vi forlot båten og passerte tollerne. Henning ble jo også Årets kjøkkensjef flere år senere.
Men det er en person som jeg ble veldig glad i, Hans Jepsen. Han hadde vært med flere ganger i fjernsynskjøkkenet.
Han var foreleser hos oss, og som regel i to dager, så han spurte meg en gang om hva han kunne finne på om kvelden, det var så kjedelig å bare sitte på hotellrommet. Jamen, du kommer hjem til meg til middag , svarte jeg med en gang. Og hva serverer man til en som er spesialist på mat, det ble okse indrefilet med mye godt til. Og han lærte meg å lage den perfekte indrefilet. Vi koste oss med ungene mine og han var veldig opptatt av hva de likte. Bengt var jo helt datafrelst og forklarte og viste, og Monica hadde nettopp spilt hovedrollen i en film, Pias plan, så den så vi den kvelden. Etter den kvelden har Hans Jepsen hatt en stor plass i mitt hjerte.
Vi fikk være med på mange ting, avslutningsfester hvert halvår for studentene på Sola Strand hotell.
Turer med studentene, både innenlands og utenlands,, 3 ganger, og også til Tyskland og England.
Vi hadde så gøy også. Da det var polstreik, så kjørte Johnsen, Kirsten og jeg rundt til alle vinmonopolene for hamstring til hotellet.
Vi ble ofte bedt hjem til rektor på god mat, og hver sommer var vi i hytta til Jan på Snøde på kaffe og kaker. Det var en god og trivelig tone mellom oss alle.
I dag er alle borte, og jeg har en stor sorg inni meg.
Jan druknet i utlandet da han skulle redde en annen. For meg var han udødeligf,.
A'i og rektor døde i høy alder, og min kjære venninne, Kirsten, døde av kreft for noen år siden.
Så mange lykkelige år og øyeblikk, men allikevel sluttet jeg. Jeg fikk jobb på Statoil, med 50.000 kr mer i årslønn, som sjefssekretær. Å gå fra en jobb hvor jeg gjorde alt, til en jobb jeg ikke trivdes med etter en tid, ble for mye. Jeg ble mobbet av sjefen min, ble sykemeldt og senere uføretrygdet.
Det eneste gode med å ha vært ansatt i Statoil er at jeg fikk utbetalt en engangssum da jeg ble urføretrygdet, og i dag har jeg en god pensjon.
Jeg savner den gode tiden i mitt liv, så mange gode venner. Studentene som alltid kom innom for å snakke med meg. Jeg hjalp også noen av dem å skrive hovedoppgaven, bl.a. for Helmer Steinsvåg (han driver i dag Kronen Gård på Hana, Sandnes) og Jørgen Mjelva. Foruten den lille betalingen for arbeidet, fikk jeg også en nydelig blomsterbukett av dem. Rektor mente at dette var ikke helt etter reglene, men hun sa ikke mer.
Jeg ble verdsatt av både studenter, lærere, forelesere, styremedlemmer, rektor og inspektør. Jeg ville ikke vært den tiden foruten. Takk til dere alle for at dere brydde dere og viste det.
Klem fra Kirsten
fredag 23. oktober 2015
Stor handledag
Vi skulle ta turen til La Canada sist mandag, men det var stengt - helligdag.
Så på tirsdag tok vi igjen turen, og vi fikk med oss:
1 torskemiddag
3 middager med kyllingbryst
1 middag med kyllinglår
2 middager med kalkunhamburgere
1 middag med entrecote
3 middager med koteletter - svin
1 middag med oksehaler til suppe
2 middager med kjøttdeig (okse/svin)
I tillegg glutenfrie produkter som spagetti, makaroni, mais, mykningsmiddel, 2 store pakker med tørkeruller og mye annet, som mye grønnsaker , vin, vann, 5 liters og 1,5 liters, etc så kom alt dette på ca. Kr. 1.600,-
Forskjellen på mat her i Spania og Norge er så utrolig stor. Vi sparer mye penger når vi er her.
Klem fra Kirsten
Så på tirsdag tok vi igjen turen, og vi fikk med oss:
1 torskemiddag
3 middager med kyllingbryst
1 middag med kyllinglår
2 middager med kalkunhamburgere
1 middag med entrecote
3 middager med koteletter - svin
1 middag med oksehaler til suppe
2 middager med kjøttdeig (okse/svin)
I tillegg glutenfrie produkter som spagetti, makaroni, mais, mykningsmiddel, 2 store pakker med tørkeruller og mye annet, som mye grønnsaker , vin, vann, 5 liters og 1,5 liters, etc så kom alt dette på ca. Kr. 1.600,-
Forskjellen på mat her i Spania og Norge er så utrolig stor. Vi sparer mye penger når vi er her.
Klem fra Kirsten
fredag 16. oktober 2015
Jeg kjemper en kamp hver dag
Når begynte livet mitt å forandre seg? Det begynte da jeg fikk ny jobb på Statoil.
Etter å ha arbeidet i 9 år på Norsk Hotellhøgskole og hadde omtrent en perfekt jobb, respektert og godt likt av alle, men så utrolig dårlig betalt, så tok jeg permisjon og begynte på Statoil. Fra å ha ansvaret for alt, eksamensoppgaver, eksamen og hjelpemidler, vitnemål, etc. Til kun å være sjefssekretær, med 50.000 kr mer i året, så valgte jeg dette. Lite visste jeg hva livet hadde å by på: mobbing av sjefen min, sykemelding, og til slutt uføretrygd. Livet mitt var totalt forandret.
For ca 15-16 år siden, fikk jeg problemer med synet. Det forandret seg totalt. Det viste seg at jeg hadde en arvelig hornhinnesykdom, og det forandret seg fra time til time. Grå stær fikk jeg noen år senere, men da jeg kunne miste en del av synet med operasjon, så er dette satt på vent.
For over 10 år siden fikk jeg diffuse plager under føttene. Nå, etter utrolig mange behandlinger, har prøvd alt, tom spinal stenose operasjon,. Jeg ble bare verre. Pga så mye smerter så valgte jeg å sitte i rullestol en periode. Jeg hadde klart å gå ned i vekt i løpet av noen år, nesten 28 kg, men plutselig hadde jeg lagt på meg 10 kg.
Etter det så tvinger jeg meg selv til å gå, med støtte av rullator eller handlevogner. Smerter og kramper hele døgnet, og ingenting hjelper.
Jeg fikk omsider en diagnose, nevropati, dvs nerveskade under begge føttene.
Jeg kommer aldri til å bli frisk, og alle behandlinger har jeg betalt selv.
I tillegg har jeg hatt glutenintoleranse i over 4 år, og nå også laktoseintoleranse. Tåler så lite, og blir syk med diaré i flere timer flere ganger i uken. Har også store svetteproblemer. I løpet av et sekund er jeg klissvåt overalt, og håret ser ut som om jeg nettopp har kommet ut fra dusjen. Legen min mener at det er i etterkant av overgangsalderen for flere år siden, og dette må jeg leve med resten av livet.
Jeg har alltid vært en veldig sosial person, veldig aktiv ang oppussing for meg selv og alle mine venner som trengte hjelp. Nå har jeg gitt opp og lever fra dag til dag.
Etter å ha arbeidet i 9 år på Norsk Hotellhøgskole og hadde omtrent en perfekt jobb, respektert og godt likt av alle, men så utrolig dårlig betalt, så tok jeg permisjon og begynte på Statoil. Fra å ha ansvaret for alt, eksamensoppgaver, eksamen og hjelpemidler, vitnemål, etc. Til kun å være sjefssekretær, med 50.000 kr mer i året, så valgte jeg dette. Lite visste jeg hva livet hadde å by på: mobbing av sjefen min, sykemelding, og til slutt uføretrygd. Livet mitt var totalt forandret.
For ca 15-16 år siden, fikk jeg problemer med synet. Det forandret seg totalt. Det viste seg at jeg hadde en arvelig hornhinnesykdom, og det forandret seg fra time til time. Grå stær fikk jeg noen år senere, men da jeg kunne miste en del av synet med operasjon, så er dette satt på vent.
For over 10 år siden fikk jeg diffuse plager under føttene. Nå, etter utrolig mange behandlinger, har prøvd alt, tom spinal stenose operasjon,. Jeg ble bare verre. Pga så mye smerter så valgte jeg å sitte i rullestol en periode. Jeg hadde klart å gå ned i vekt i løpet av noen år, nesten 28 kg, men plutselig hadde jeg lagt på meg 10 kg.
Etter det så tvinger jeg meg selv til å gå, med støtte av rullator eller handlevogner. Smerter og kramper hele døgnet, og ingenting hjelper.
Jeg fikk omsider en diagnose, nevropati, dvs nerveskade under begge føttene.
Jeg kommer aldri til å bli frisk, og alle behandlinger har jeg betalt selv.
I tillegg har jeg hatt glutenintoleranse i over 4 år, og nå også laktoseintoleranse. Tåler så lite, og blir syk med diaré i flere timer flere ganger i uken. Har også store svetteproblemer. I løpet av et sekund er jeg klissvåt overalt, og håret ser ut som om jeg nettopp har kommet ut fra dusjen. Legen min mener at det er i etterkant av overgangsalderen for flere år siden, og dette må jeg leve med resten av livet.
Jeg har alltid vært en veldig sosial person, veldig aktiv ang oppussing for meg selv og alle mine venner som trengte hjelp. Nå har jeg gitt opp og lever fra dag til dag.
Når ting ikke går som planlagt
En del går galt, både hjemme og her i Marbella.
Da vi skulle reise hjem i mai, kollapset øvre del av trådhylleoppbevaringen i et av skapene. Vi prøvde å få tak i nytt på IKEA, men vi fant ingenting. Jeg vet at det fins, for jeg så dem hos IKEA på Forus i sommer..
For å gjøre det lettvint, så prøvde jeg å finne det på nettet, og fant et bilde. Da jeg skulle printe bildet, så ville ikke printeren samarbeide. Dermed intet bilde.
Jeg får heller ikke lagt inn bilder, så det føles litt som at nå går det galt igjen.
I morges røk kaffetrakteren. Den hadde vi tatt med fra Norge, kjempegod, og med termokanne.
Nå har jeg tatt bilde av trådhyllesystemetet og tar med fotoapparatet til IKEA, og håper de forstår problemet.
Og ikke nok med det. Vi hadde en liten lekkasje fra varmtvannsberederen på kjøkkenet før vi skulle hjem. Vi oppdaget den først etter flere uker, pga at det kun drypper veldig lite bak kjøkkenskapene. Vår handyman, John, fixet dette, men fire skrog ble ødelagt på et ikke så gammelt kjøkken. Heldigvis så ble ikke dørene ødelagt. Så dette står også på programmet over ting som må fixes.
Det skal ikke være lett.
Klem fra Kirsten
Da vi skulle reise hjem i mai, kollapset øvre del av trådhylleoppbevaringen i et av skapene. Vi prøvde å få tak i nytt på IKEA, men vi fant ingenting. Jeg vet at det fins, for jeg så dem hos IKEA på Forus i sommer..
For å gjøre det lettvint, så prøvde jeg å finne det på nettet, og fant et bilde. Da jeg skulle printe bildet, så ville ikke printeren samarbeide. Dermed intet bilde.
Jeg får heller ikke lagt inn bilder, så det føles litt som at nå går det galt igjen.
I morges røk kaffetrakteren. Den hadde vi tatt med fra Norge, kjempegod, og med termokanne.
Nå har jeg tatt bilde av trådhyllesystemetet og tar med fotoapparatet til IKEA, og håper de forstår problemet.
Og ikke nok med det. Vi hadde en liten lekkasje fra varmtvannsberederen på kjøkkenet før vi skulle hjem. Vi oppdaget den først etter flere uker, pga at det kun drypper veldig lite bak kjøkkenskapene. Vår handyman, John, fixet dette, men fire skrog ble ødelagt på et ikke så gammelt kjøkken. Heldigvis så ble ikke dørene ødelagt. Så dette står også på programmet over ting som må fixes.
Det skal ikke være lett.
Klem fra Kirsten
torsdag 8. oktober 2015
Okse indrefilet - det beste som fins
Den absolutt beste middagen min er okse indrefilet (helstekt i stekeovn):
Tilbehør:
Stekte champinjonger.
Jeg lager våre egne pommes frites med denne (ble kjøpt i Stockholm da jeg bodde der for mange år siden):
Små tomater stekt i ovn:
Toro lett bernaisesaus (denne tåler vi som har glutenintoleranse):
Dette er bare himmelsk.
Klem fra Kirsten
Tilbehør:
Stekte champinjonger.
Jeg lager våre egne pommes frites med denne (ble kjøpt i Stockholm da jeg bodde der for mange år siden):
Små tomater stekt i ovn:
Toro lett bernaisesaus (denne tåler vi som har glutenintoleranse):
Dette er bare himmelsk.
Klem fra Kirsten
tirsdag 6. oktober 2015
Bleiekake
Å lage bleiekake er virkelig gøy. Den første jeg laget var til lille Mikkel for snart 4 år siden.
Da vi nå skulle bli farmor og farfar til enda en gutt, så måtte jo det lille nurket også få.
Jeg startet med å kjøpe et stort brett. Bleier, ca. 4 pk. og strikk. Rullet hver bleie og tok på strikken. Plasserte bleiene i brettet, med en tørkerull eller toalettrull i midten. Når brettet var fullt, bandt jeg hyssing (2 runder) rundt for å holde den sammen.
Tørkerullen ble erstattet med 1 flaske cava.
Neste kake skal være mindre, men inni hadde jeg en tom hylse til tørkerull. Denne kaka ble satt oppå den andre.
Den siste ble dekket uten noe hull inni.
Her ser dere kaka ferdig før pynting.
Det morsomste er jo pyntingen, og her er den nesten ferdig. På denne har jeg valgt et hvitt blondeskjerf nederst (til moren). De andre er dekket med blondestoff og blonde og silkebånd.
Til slutt, selofan rundt.
Denne er til en liten jente. Så gøy å gå litt amok i pyntingen, over the edge.
Og begge har fått en liten kurv på toppen med diverse i, zinksalve, såpe, etc. Og på toppen et kosedyr til babyen.
Men, skal du gjøre det ordentlig, så vil det koste. Mine kom på ca. kr. 1.500,- pr. stk. Men vel verdt det.
Klem fra Kirsten
Abonner på:
Innlegg (Atom)