I am back

Dere som kjenner meg, vet hvor fælt livet mitt har vært de siste 8 1/2 årene. Spesielt med de fryktelige krampene under føttene etc.

Jeg fikk omsider en diagnose (som er bare gjetting) hos nevrologen, før vi reiste ned hit: tynnfibernevropati. Jeg fikk også medisiner som skulle hjelpe.

Resultatet: Etter 7 uker med tabletter, og med så mange bivirkninger, bl.a.: søvnløs, enda tregere mage, deprimert, utmattet hele dagen, og jeg følte meg veldig lite sosial, ville ikke snakke med noen, og satt for det meste i stolen, uten et ord.

Dessuten så ble det ingen forandring i krampene.

Jeg besluttet derfor å slutte med disse tablettene, og nå er jeg mitt gode gamle jeg. Deltar i livet igjen og det føles herlig, selv om jeg har mange plager som ikke forsvinner.

Hvorfor skal man ta medisiner med et hav av bivirkninger, og som ikke hjelper i det hele tatt? Ser ikke ut for at det er noe håp for meg, men tross mine lidelser, så er humøret så mye bedre. Selvfølgelig så har mannen min reagert på alt dette, og han er kjempeglad for at jeg "er tilbake i livet".

                                                     Stor klem fra Kirsten