År 2012

År 2012 har sannelig ikke vært et lett år for meg. Etter så mange år med kramper etc. under føttene, så ble det omsider operasjon i mars. Spinal stenose i tre ledd, men det var kun nødvendig å operere to ledd. Operasjonen foregikk på privatklinikk, fordi jeg ble avvist av nevrokirurg på sykehuset. Og det ble en dyr operasjon, og ingen hjelp å få fra Helse Vest.

Men håpet om at jeg skulle bli bra har vært der hele tiden. Men nå har jeg gitt opp. Er blitt mye verre, og må stort sett i rullestol.

Nå står valget på om jeg skal kjøpe ny manuell rullestol med store hjul, slik at jeg kan kjøre den litt selv, eller elektrisk rullestol. Det ser ut som om det kan bli det siste. Da jeg har kronisk verk i begge skuldre, så kan det bli vanskelig å manøvrere manuell selv.

Når livet blir snudd helt på hodet, og man oppdager at dette går i helt feil retning, så er det så mye som man tidligere har tatt for gitt.

Jeg er avhengig av hjelp hver dag, selv om jeg klarer å stelle meg selv, kan gå inne i huset, men så mye som faller på mannen min. Han er den beste og er så tålmodig. Heldigvis så har vi rengjøringshjelp her i Marbella.

Men det er liksom ikke meg å sitte i rullestol heller. Fra å ha vært aktiv og i full jobb nesten hele livet, og tapetsering og maling var en del av livet mitt, pluss mye annet, så er det ikke mye jeg kan få gjort nå. Jeg har omsider godtatt at slik er det.

Også å ha en mor som trengte mye hjelp, var vanskelig for meg. Jeg kunne ikke gjøre noe, så det ble mannen min som måtte ta min del av dette også når vi var hjemme.

Hun døde denne sommeren, og dette er første julefeiring uten henne på flere år. Savnet ligger der, både etter henne og mine andre kjære som har gått bort.

Men livet går videre, og jeg tror ikke at år 2013 blir bedre enn året som gikk.

Jeg har i hvert fall evnen til å glede meg over alle goder i livet, herlig familie, fantastisk datter og samboeren hennes, to herlige barnebarn og to bonus-barnebarn. Men ikke minst, mannen min, som gjør alt for meg og viser sin kjærlighet til meg hver dag. Jeg hadde nok ikke klart meg uten ham.

Uansett, så kanskje dere ser for dere synet av meg, i elektrisk rullestol, i så full fart som jeg tør?

Jeg vil gjerne takke alle dere som har vært innom bloggen min, mine kjære følgere og dere som legger igjen koselige kommentarer.

Godt nytt år, alle sammen.

                                                          Klem fra Kirsten