Bare dårlig

Jeg har i lang tid prøvd å fokusere på alt det positive i livet mitt: fantastisk familie, kjempeskjønne facebookvenner og mine gode venner, utrolige hobbyer, elsker kreativitet.

Også å lage ting, jeg må alltid overdrive, men blir så revet med, selv om fingrene verker så intenst. Har en form for revmatisme, selv om dette finner de heller ikke ut av.

Det verste er all krampen som jeg har hatt i over 7 år nå, dagen lang, samt smertene i ryggen. Etter så lang tid etter operasjonen av Spinal stenose, 9 mndr., så ser det heller dystert ut. Jeg har mistet troen på at jeg blir bedre. Så, dette kan nok være nerveskade som nevrokirurgen omsider trodde.

Jeg har mange år foran meg, med daglige "vondter" og forstår ikke hvordan jeg skal holde ut. Jeg må i rullestol når vi skal ut, og kan omtrent ikke bevege meg inne, men får ingen diagnose, og derfor ingen hjelp.

Å være avhengig av mannen min, hele tiden, er ikke lett. Han stiller opp, og gjør alt for meg. Men, jeg føler meg så nedfor av og til, og ingen hjelp å få for plagene mine.

Mannen min holder ut, kjører og handler, tar seg av meg i rullestolen etc. Som han sa tidligere i dag: "Vi får håpe på at jeg beholder førlighet og helse". Hva skulle vi gjort uten, når vi ingen hjelp får fra det offentlige?

Dette er livet mitt, men jeg blir ikke vant til det, og det gjør meg lei.

                                                                Klem fra Kirsten